Steiner

Jan-Erik Ebbestad
Hansen

Jeg kan forstå at det er vanskelig for Kaj Skagen å bli konfrontert med rasismen og antisemittismen i antroposofien. Han har riktignok selv fremhevet antisemittismen hos den unge Rudolf Steiner, men får problemer når omfang og konsekvenser presenteres. Han får også behov for å rettferdiggjøre sitt sterke engasjement for antroposofien. Eksistensielt og intellektuelt er den jo bestemmende for ham.

Det Skagen skriver i sitt tilsvar til meg i Dag og Tid (17.–23. august), er nok en gang en allmenn apologi for Steiner og bevegelsen og har lite med min bok En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet (Press 2018) å gjøre. Det burde være unødvendig å nevne det for en som har lest boken, men likevel: Dette er en bok om et antisemittisk skrift skrevet av den norske storantroposofen Alf Larsen, om dets kilder og kontekst. I den forbindelse blir antisemittismen i Steiners skrifter og i den antroposofiske bevegelsen relevant.

Min bok handler altså ikke om antroposofien generelt, antisemittismen i mellomkrigstiden, ei heller om motivene til Skagen og andre for å slutte seg til bevegelsen etter krigen. Den handler heller ikke om biodynamisk dyrkede poteter, for den saks skyld.

Skagen gjør et poeng av at den jødiske filosofen Hugo Bergman var inspirert av sider ved Steiners antroposofi – en gjenganger i antroposofers apologetikk. Hvis poenget er å vise at også enkelte jøder har vært inspirert av Steiner, kan jeg godt gi ham navn på flere. Grunnen til at jeg fremhevet den israelske professoren Israel Koren, er selvfølgelig at han har skrevet et akademisk arbeid om Rudolf Steiners antisemittisme, ikke at han er jøde.