Spanskesyken og kvantemekanikk

Jeg reflekterer over innlegget av Einar Kringlen (Dag og Tid 11. februar) med tittelen «Kan vi lære noko av spanskesjuka». Spanskesyken forsvant gradvis på begynnelsen av 1920-tallet. I denne perioden ble kvantemekanikk født og åpnet døren for nye fagområder som blant annet kvantekjemi, molekylær biologi, elektronmikroskopi, røntgenkrystallografi, datamodellering og mye annet.

Dette åpnet også døren for utviklingen av antivirale medikamenter. Anti-herpes (1970-tallet), anti-hepatitt (1980-tallet) og anti-hiv (1990-tallet), slike medikamenter er en suksesshistorie i moderne medisin. Dessverre har ikke helsemyndigheter og forskere investert tid og midler på å utvikle antivirale medikamenter i kampen mot luftveisinfeksjonsvirus: rhino-, korona- og influensa. For å bekjempe disse virusene trenger man et bredspektret antiviralt medikament med lav pris som kan brukes oralt, og som er lett tilgjengelig.

Riktig bruk av bredspektret antiviralt legemiddel hindrer sykehusinnleggelse og forkorter koronainfeksjonen med 2­–3 dager. Følgelig hjelpes syke mennesker å komme raskere tilbake til et normalt liv. Samfunnet sparer mye penger.

Selv om det allerede finnes antivirale legemidler, trengs nye og mer effektive medikamenter. Til nå er medikamentene utviklet i biokjemiske laboratorier ved «screening» ofte ved prøve og feile-metoder. Dette er meget ressurskrevende og tar lang tid. I fremtiden skal vi bruke datamaskiner i leting etter nye legemidler hvor kvantemekanikk kommer å spille en sentral rolle.