Ordskifte
Slaget om skjermen utkjempes ikke i Norge alene
I Australia er no sosiale medium sperra for born under 16 år. Noreg har planar om å gjere det same.
Illustrasjonsfoto: Hollie Adams / Reuters / NTB
Barn trenger et tryggere internett. Men regjeringens forslag til lov om aldersgrense og alderskontroll i sosiale medier er i strid med EØS-retten. I Australia ble sosiale medier i forrige uke sperret for barn under 16 år. Etter det som nærmer seg et folkeopprør mot barns skjermvaner, har Norge planer om å følge etter. I et etterlengtet forslag til regulering av sosiale medier foreslås en aldersgrense på 15 år med tilhørende alderskontroll. Foreldre skal ikke lenger kunne overprøve aldersgrensene til TikTok, Snapchat og Instagram, og tekniske løsninger skal hindre barn i å lyve på alderen.
Regjeringen har foreslått generelle og absolutte krav til aldersgrense og alderskontroll i alle sosiale medier som er omfattet av lovforslaget. Målet er å beskytte mot risiko. Kravene gjelder likevel uavhengig av om risiko foreligger – også tjenester som tar kontroll på algoritmer, skadelig innhold og manipulerende design, vil omfattes. Reglene er enkle å forholde seg til, men de bryter med EØS-retten. Sistnevnte åpner en bred verktøykasse for å redusere risiko, hvorav alderskontroll kun er ett av flere mulige tiltak.
Etter mange års stillstand jobber EU nå målrettet for å sikre barn et helhetlig digitalt vern. EU-kommisjonen vedtok i juli retningslinjer om bruk av alderskontroll og lanserte samtidig en egen teknisk løsning. Så sent som i november vedtok EU-parlamentet å jobbe for 16-årsgrense i sosiale medier, på videodelingsplattformer og ved bruk av KI-venner. Målet er at felles europeiske regler skal beskytte barn mot teknologigigantenes avhengighetsskapende algoritmer.
Dette er gode nyheter. Felles europeiske regler lar seg likevel ikke forene med avvikende nasjonal regulering i EUs indre marked. Nasjonale initiativ til å regulere sosiale medier har av den grunn blitt stanset i flere EU-land. Norge vil neppe bli et unntak.
EUs Digital Services Act (DSA) trer etter planen i kraft i Norge i 2026. Forordningen skal gi bedre beskyttelse i digitale tjenester og krever tiltak mot blant annet skadelig innhold, målrettet markedsføring, desinformasjon og manipulerende design. Mye av den risikoen vi ønsker å skjerme barn fra i sosiale medier, er forbudt etter DSA. Forordningen vil altså i seg selv bidra til å redusere risiko – gitt håndheving.
Alderskontroll kan være helt nødvendig for å skjerme barn fra risiko. DSA stiller tidvis krav om slik kontroll, men kun der dette er forholdsmessig og det ikke finnes mindre inngripende metoder. Før sosiale medier sperrer barn ute, skal tjenestene altså gjøres tryggere for dem å bruke. For alderskontroll er også inngripende. Kombinasjonen av aldersgrenser og alderskontroll i sosiale medier fratar barn en sentral arena for deltagelse og ytringsfrihet.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
