Skremmende lesningLærebøkerTrond VivelstadOsloJeg har jobbet som naturfaglærer på ungdomstrinnet og noe i videregående skole i nærmest en mannsalder og har satt meg inn i hvordan en rekke av lærebøkene for disse alderstrinnene behandler stoffet om miljø og
Jeg har jobbet som naturfaglærer på ungdomstrinnet og noe i videregående skole i nærmest en mannsalder og har satt meg inn i hvordan en rekke av lærebøkene for disse alderstrinnene behandler stoffet om miljø og klima. Jeg har også sett litt på noen bøker for 7. klasse, og i det aller siste på noen få temabøker for barn fra de kan lese og oppover. Bøkene på alle trinn viser en skremmende mangel på evne (eller vilje?) til å kunne se en sak fra to sider. Er det ikke indoktrinering man kaller det når man serverer en hypotese uten å våge eller ville ta med motargumenter til hypotesen?
Aller verst blir det når man serverer ensrettet informasjon for små barn som har vanskeligst for å skaffe seg informasjon fra andre kilder. Som eksempel skal jeg ta med litt fra ei bok på Schibsted-forlagene av forfatterne Laurie David og Cambria Gordon, oversatt til norsk av Inger Marit Hansen. Boka heter MILJØBOKA – Alt om global oppvarming.
Allerede gjennom tittel og undertittel på boka blir barna opplært til å lage lapskaus av begrepene miljø og klima. I del 1 i boka kan vi lese at «Planeten vår har feber», men ikke et ord om at planeten vår har hatt like høy eller høyere «feber» i halvparten av tiden etter siste istid (slutt for ca. 10.000 år siden). Senere i samme del brukes ord som «grønn revolusjon» og «CO2 og temperatur hører sammen som pølse og lompe». På de to neste sidene finner vi en kurve som viser sammenhengen mellom CO2-nivået og temperaturen opp gjennom tidene. At det er en sammenheng mellom disse to kurvene, er det ingen som benekter, men det er ikke nevnt med ett ord at mange forskere mener at det er temperaturen som styrer atmosfærens innhold av CO2, ikke omvendt. Nevnte forskere sier at endringer i CO2-innhold skjer 200–400 år etter endringene i temperatur (av og til opp til 800–900 år). Kanskje kunne man også vist til verdens lengste temperaturserie fra England (kilde Met. Office), som viser hvor jevn temperaturen har vært siden 1650. Bortsett fra siste halvdel av 1600-tallet (da var det omtrent en grad kaldere) har gjennomsnittstemperaturen hele denne perioden variert mellom ca.14–15 grader Celsius.
I del 2 står det om en klode som enten tørster, drukner eller blåser i stykker, som om ekstremvær av ulike slag ikke skulle være kjent gjennom historien. Men ekstrem kulde kan vi ikke lese noe om, blir det for vanskelig? Under overskriften i del 3, «Utryddelse stinker», står det videre at det i løpet av 50 år vil være utryddet mer enn en million arter på grunn av global oppvarming. Blir barna gjort kjent med at slike spådommer er gjort på grunnlag av upålitelige klimamodeller og ikke observasjoner, samt at planter og dyr har en enorm evne til å tilpasse seg klimavariasjoner? Og isbjørnen er – på tross av et skremmebilde i boka – med sine 20.000–25.000 individer slett ikke utrydningstruet!
«Hva kan du gjøre for å stoppe den globale oppvarmingen?» er overskriften på del 4. Svaret er blant annet at man skal skrive under på et klimaløfte og gjenbruk av papir (+ mange i og for seg gode miljøtiltak, men uten innvirkning på klimaet). Overskriften på del 4 burde ha vært: «Mener du at vi mennesker kan påvirke klimaet i framtida, eller mener du at det er naturen selv som styrer klimavariasjonene?» Det hadde fått barna til å tenke selv. Og det er vel meningen?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
