JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Skolen kan ikke styres med synsing

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3328
20240112
3328
20240112

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Pisa

I Dag og Tid for 5. januar skriver Astrid Sverresdotter Dypvik om «det store forfallet» i norsk skole.

Som mange andre er hun bekymret over de dårlige Pisa-resultatene. Men heldigvis vet hun hva de skyldes.

Pandemien får noe av skylden, men Dypvik mener at det også fins en annen forklaring, og det er «politikere med fikse (og ofte sterkt ideologiske) ideer».

Jeg må si jeg er imponert.

Så langt er det nemlig ingen skoleforskere som vet hvorfor Pisa-resultatene for Norge (og mange andre land) er dårligere enn de var sist.

De fleste antar at pandemien har hatt betydning, men resten er ren spekulasjon.

Det kan skyldes forhold utenfor skolen, som for eksempel for mye bruk av skjerm og for lite lesing i fritiden, en høyere andel minoritetsspråklige elever og/eller for dårlig tilgang på kompetente lærere.

Og det kan være forhold i skolen, som for eksempel dårlig ledelse og styring av skolen og/eller for dårlig kvalitet på det pedagogiske arbeidet, inkludert måten man bruker digitale læremidler på.

Skal man finne nærmere ut av dette, må man innhente mer kunnskap og forske mer, og føre en sober debatt.

Dypvik er både kunnskapsløs og freidig når hun antyder at reformen Kunnskapsløftet (2006) ble gjennomført som en «fiks idé».

Stortingsmeldingen som reformen bygget på, Kultur for læring, ble fremmet våren 2004 og bygget på den beste kunnskapen som da fantes. «Aldri før har en skolereform hatt en så kraftig forskningsballast som Kunnskapsløftet», konkluderte bladet Forskning etter å ha intervjuet flere forskere.

Pisa-undersøkelsene fra 2000 og 2003 var selvsagt en av kildene til kunnskap, men det fantes mange flere:

• Vi hadde evalueringen av Reform 97.

• Vi hadde evalueringen av Reform 94, det såkalte differensieringsprosjektet.

• Vi hadde resultater fra flere TIMSS-undersøkelser, som er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991, om matematikk og naturfag i grunnskolen.

• Vi hadde resultater fra flere PIRLS-undersøkelser, som også er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991 om leseferdigheter.

• Vi hadde Civic-underøkelsen, som undersøkte elevenes demokratiske ferdigheter.

• Vi hadde årlige OECD-rapporter som ga oss store mengder informasjon om ressurssituasjonen i norsk skole.

• Vi hadde brukerundersøkelser blant elever og foreldre.

• Vi hadde karakterstatistikk.

• Vi hadde en lang rekke andre forskningsrapporter – bl.a. om sosial ulikhet i skolen, om inkludering av funksjonshemmede i skolen, om frafall i skolen, om mobbing i skolen osv.

• I tillegg hadde vi en offentlig utredning som var gjenstand for en svært bred og åpen høringsprosess.

Stortingsmeldingen som ble fremmet, fikk i all hovedsak bred tilslutning i Stortinget, og den ble godt mottatt både av kommentatorer og av organisasjonene.

Dypvik skriver fascinerende unyansert og greier antagelig også å forlede leserne til å tro at Finland bruker mer ressurser på skolen enn Norge gjør. Men det er ikke tilfellet. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder ressurser og lærertetthet.

I Norge har vi tradisjon for å føre kunnskapsbasert politikk.

Det er ingen garanti for at man ikke begår feil, men det er, tross alt, langt bedre enn å basere seg på synsing og anekdoter.

Kristin Clemet er leiar i Civita og tidlegare utdannings- og forskingsminister.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Pisa

I Dag og Tid for 5. januar skriver Astrid Sverresdotter Dypvik om «det store forfallet» i norsk skole.

Som mange andre er hun bekymret over de dårlige Pisa-resultatene. Men heldigvis vet hun hva de skyldes.

Pandemien får noe av skylden, men Dypvik mener at det også fins en annen forklaring, og det er «politikere med fikse (og ofte sterkt ideologiske) ideer».

Jeg må si jeg er imponert.

Så langt er det nemlig ingen skoleforskere som vet hvorfor Pisa-resultatene for Norge (og mange andre land) er dårligere enn de var sist.

De fleste antar at pandemien har hatt betydning, men resten er ren spekulasjon.

Det kan skyldes forhold utenfor skolen, som for eksempel for mye bruk av skjerm og for lite lesing i fritiden, en høyere andel minoritetsspråklige elever og/eller for dårlig tilgang på kompetente lærere.

Og det kan være forhold i skolen, som for eksempel dårlig ledelse og styring av skolen og/eller for dårlig kvalitet på det pedagogiske arbeidet, inkludert måten man bruker digitale læremidler på.

Skal man finne nærmere ut av dette, må man innhente mer kunnskap og forske mer, og føre en sober debatt.

Dypvik er både kunnskapsløs og freidig når hun antyder at reformen Kunnskapsløftet (2006) ble gjennomført som en «fiks idé».

Stortingsmeldingen som reformen bygget på, Kultur for læring, ble fremmet våren 2004 og bygget på den beste kunnskapen som da fantes. «Aldri før har en skolereform hatt en så kraftig forskningsballast som Kunnskapsløftet», konkluderte bladet Forskning etter å ha intervjuet flere forskere.

Pisa-undersøkelsene fra 2000 og 2003 var selvsagt en av kildene til kunnskap, men det fantes mange flere:

• Vi hadde evalueringen av Reform 97.

• Vi hadde evalueringen av Reform 94, det såkalte differensieringsprosjektet.

• Vi hadde resultater fra flere TIMSS-undersøkelser, som er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991, om matematikk og naturfag i grunnskolen.

• Vi hadde resultater fra flere PIRLS-undersøkelser, som også er et forskningsprosjekt som har pågått siden 1991 om leseferdigheter.

• Vi hadde Civic-underøkelsen, som undersøkte elevenes demokratiske ferdigheter.

• Vi hadde årlige OECD-rapporter som ga oss store mengder informasjon om ressurssituasjonen i norsk skole.

• Vi hadde brukerundersøkelser blant elever og foreldre.

• Vi hadde karakterstatistikk.

• Vi hadde en lang rekke andre forskningsrapporter – bl.a. om sosial ulikhet i skolen, om inkludering av funksjonshemmede i skolen, om frafall i skolen, om mobbing i skolen osv.

• I tillegg hadde vi en offentlig utredning som var gjenstand for en svært bred og åpen høringsprosess.

Stortingsmeldingen som ble fremmet, fikk i all hovedsak bred tilslutning i Stortinget, og den ble godt mottatt både av kommentatorer og av organisasjonene.

Dypvik skriver fascinerende unyansert og greier antagelig også å forlede leserne til å tro at Finland bruker mer ressurser på skolen enn Norge gjør. Men det er ikke tilfellet. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder ressurser og lærertetthet.

I Norge har vi tradisjon for å føre kunnskapsbasert politikk.

Det er ingen garanti for at man ikke begår feil, men det er, tross alt, langt bedre enn å basere seg på synsing og anekdoter.

Kristin Clemet er leiar i Civita og tidlegare utdannings- og forskingsminister.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Tid for realitetsorientering

Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt
Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis