JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Skjermbruk og autismeøkning

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3592
20240112
3592
20240112

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Autisme

Dag og Tid skriver 8. desember 2023 at antallet barn med autisme er klart høyere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig. Men mennesker har jo flyttet til alle tider. Det må være noe med måten immigrantene lever på i våre postmoderne samfunn.

Som en slags kanarifugl i gruven observerte jeg som barn følgende: Rundt år 1990 var det bare et par innvandrere på hver barneskole, men nysgjerrige jeg sørget for å komme hjem til flere av dem. Imidlertid var det en stor skuffelse hver gang, fordi TV-en i disse hjemmene alltid sto på. Jeg var hørselshemmet, og klarte derfor ikke å høre hva mine nye lekekamerater sa.

Som om ikke det var nok, så gikk det ikke an å få noe mental kontakt med de øvrige familiemedlemmene, da de bare tittet inn i den dumme boksen. Jeg var derfor bare på besøk én gang hos hvert barn. Det var gøyere å leke i hjem der vi fikk være i fred for fjernsynet.

I 2023 er vi alle online hele dagen. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at skjermtid, skjermtid og altfor mye skjermtid er den egentlige årsaken til den ekstreme autismeøkningen. Jeg har sett venners barn være på skjerm fra de var nyfødt. Jeg har aldri ført noen samtale med dem. De hilser ikke, de snakker ikke, de leker ikke, de synes knapt, og høres ikke. De tviholder på telefonen, også når de skal på do, og den ligger på tallerkenen på middagsbordet.

Det kommer en mild formaning fra forelderen om at det hadde vært hyggelig om de la vekk telefonene under måltidet. Telefonene blir flyttet 5 cm unna tallerknene. Barna diskuterer hvor mye de har vært på telefonen den siste uken. Det spenner fra 13 til 17 timer daglig. Av et døgn med 24 timer, hvorav 8 av dem burde ha gått til søvn!

Hvis du lurer på om det har blitt stilt en autismediagnose i denne søskenflokken, så kan jeg bekrefte at det har det for lengst.

Men hva skal man si som perifer venn langt unna? Å blande seg inn i andre folks barneoppdragelse er meget ømtålig, å si rett ut til en venn at du skader barnet ditt ved å ikke begrense skjermbruken, det er ensbetydende med å avslutte vennskapet.

Skjønt, hvilket vennskap? Er jeg en god venn når jeg observerer at barn langsomt skades uten å gripe inn? Det blir catch 22.

I senere tid har jeg også vært i diverse konfirmasjoner og julebesøk. Sammenlignet med i gamle dager er det noe essensielt som mangler: barnestemmene, latteren, lydene. Ungene sitter fullstendig oppslukt i telefonene sine. De lærer ikke kommunikasjon. De lærer ikke samhandling. De følger ikke med på de voksne, og lærer heller ikke ved etterligning.

Hvordan man velger å leve livet sitt og praktisere grensesetting overfor barna sine, kan være avgjørende for om barna utvikler autistiske tendenser eller ikke. Uten solid sosialt nettverk og god økonomi kan det være lett å f.eks. la TV-en eller iPaden være barnepasser. Det å leve i spenningen mellom to kulturer er dessuten en sårbarhetsfaktor i seg selv også for mange andre psykiatriske diagnoser. Og i vårt samfunn, der mat og hjernedød underholdning er tilgjengelig i overflod, krever det mye ressurser å holde seg unna alt som er skadelig. Færre og færre klarer det, uansett etnisitet.

Innvandrerfamiliene leder bare an. Vi følger alle etter. Skjerm er det nye narkotikumet, TikTok er den dyktigste dealeren akkurat nå, og de aller fleste barn og ungdommer er allerede avhengige.

Det er vi voksne som er ansvarlige for denne katastrofen. Jeg blir deprimert av å tenke på hvor mange prosent av barna våre som kommer til å få autismediagnose om 10, 20, 30 år.

Gunhild Hofstad er lærar og humanist.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Autisme

Dag og Tid skriver 8. desember 2023 at antallet barn med autisme er klart høyere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig. Men mennesker har jo flyttet til alle tider. Det må være noe med måten immigrantene lever på i våre postmoderne samfunn.

Som en slags kanarifugl i gruven observerte jeg som barn følgende: Rundt år 1990 var det bare et par innvandrere på hver barneskole, men nysgjerrige jeg sørget for å komme hjem til flere av dem. Imidlertid var det en stor skuffelse hver gang, fordi TV-en i disse hjemmene alltid sto på. Jeg var hørselshemmet, og klarte derfor ikke å høre hva mine nye lekekamerater sa.

Som om ikke det var nok, så gikk det ikke an å få noe mental kontakt med de øvrige familiemedlemmene, da de bare tittet inn i den dumme boksen. Jeg var derfor bare på besøk én gang hos hvert barn. Det var gøyere å leke i hjem der vi fikk være i fred for fjernsynet.

I 2023 er vi alle online hele dagen. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at skjermtid, skjermtid og altfor mye skjermtid er den egentlige årsaken til den ekstreme autismeøkningen. Jeg har sett venners barn være på skjerm fra de var nyfødt. Jeg har aldri ført noen samtale med dem. De hilser ikke, de snakker ikke, de leker ikke, de synes knapt, og høres ikke. De tviholder på telefonen, også når de skal på do, og den ligger på tallerkenen på middagsbordet.

Det kommer en mild formaning fra forelderen om at det hadde vært hyggelig om de la vekk telefonene under måltidet. Telefonene blir flyttet 5 cm unna tallerknene. Barna diskuterer hvor mye de har vært på telefonen den siste uken. Det spenner fra 13 til 17 timer daglig. Av et døgn med 24 timer, hvorav 8 av dem burde ha gått til søvn!

Hvis du lurer på om det har blitt stilt en autismediagnose i denne søskenflokken, så kan jeg bekrefte at det har det for lengst.

Men hva skal man si som perifer venn langt unna? Å blande seg inn i andre folks barneoppdragelse er meget ømtålig, å si rett ut til en venn at du skader barnet ditt ved å ikke begrense skjermbruken, det er ensbetydende med å avslutte vennskapet.

Skjønt, hvilket vennskap? Er jeg en god venn når jeg observerer at barn langsomt skades uten å gripe inn? Det blir catch 22.

I senere tid har jeg også vært i diverse konfirmasjoner og julebesøk. Sammenlignet med i gamle dager er det noe essensielt som mangler: barnestemmene, latteren, lydene. Ungene sitter fullstendig oppslukt i telefonene sine. De lærer ikke kommunikasjon. De lærer ikke samhandling. De følger ikke med på de voksne, og lærer heller ikke ved etterligning.

Hvordan man velger å leve livet sitt og praktisere grensesetting overfor barna sine, kan være avgjørende for om barna utvikler autistiske tendenser eller ikke. Uten solid sosialt nettverk og god økonomi kan det være lett å f.eks. la TV-en eller iPaden være barnepasser. Det å leve i spenningen mellom to kulturer er dessuten en sårbarhetsfaktor i seg selv også for mange andre psykiatriske diagnoser. Og i vårt samfunn, der mat og hjernedød underholdning er tilgjengelig i overflod, krever det mye ressurser å holde seg unna alt som er skadelig. Færre og færre klarer det, uansett etnisitet.

Innvandrerfamiliene leder bare an. Vi følger alle etter. Skjerm er det nye narkotikumet, TikTok er den dyktigste dealeren akkurat nå, og de aller fleste barn og ungdommer er allerede avhengige.

Det er vi voksne som er ansvarlige for denne katastrofen. Jeg blir deprimert av å tenke på hvor mange prosent av barna våre som kommer til å få autismediagnose om 10, 20, 30 år.

Gunhild Hofstad er lærar og humanist.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Foto: Nina Leen

Frå bridgeverdaKunnskap

Nevrosexisme

«Er det ikkje noko grunnleggjande problematisk ved å ha ein eigen dame­klasse i ein sport som ikkje dreier seg om fysiske eigenskapar, men om logisk tenking?»

Erlend Skjetne
Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Foto: Nina Leen

Frå bridgeverdaKunnskap

Nevrosexisme

«Er det ikkje noko grunnleggjande problematisk ved å ha ein eigen dame­klasse i ein sport som ikkje dreier seg om fysiske eigenskapar, men om logisk tenking?»

Erlend Skjetne
Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.

Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.

Foto: Marcel Leliënhof

TeaterMeldingar
KristinAalen

Høgaktuelle forteljingar frå Midtausten

Trur vi Bibelen er ei utdatert bok, tek vi feil. Svein Tindberg syner korleis gamle jødisk-kristne soger talar til vår eksistens no når bombene fell mellom folkeslag.

Foto: Dag Aanderaa

Ordskifte
DagAanderaa

Pyntesjuke og luksuslov

Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Foto: via Wikimedia Commons

BokMeldingar
Per Roger Sandvik

Levande innsikt om døyande insekt

Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

KunnskapFeature

Parasittar i fiskekjøtet er ikkje berre ulekkert, det kan òg vere helsefarleg

Arve Nilsen
Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

KunnskapFeature

Parasittar i fiskekjøtet er ikkje berre ulekkert, det kan òg vere helsefarleg

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis