JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Skjebnetime for Assange

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tilhengarar av Julian Assange demonstrerer i Hyde Park i Sydney i mai i år.

Tilhengarar av Julian Assange demonstrerer i Hyde Park i Sydney i mai i år.

Foto: Lewis Jackson / Reuters / NTB

Tilhengarar av Julian Assange demonstrerer i Hyde Park i Sydney i mai i år.

Tilhengarar av Julian Assange demonstrerer i Hyde Park i Sydney i mai i år.

Foto: Lewis Jackson / Reuters / NTB

6211
20230908
6211
20230908

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Journalistikk

Ikke bare Julian Assange står foran en dramatisk britisk dom. Rettsavgjørelsen kan bety en historisk svekkelse av uavhengig, kritisk journalistikk.

Blir Assange utlevert fra Storbritannia til USA, venter en tiltale etter Espionage Act og en mulig dom på 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon på USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Utleveringen er ikke bare et overgrep mot publisisten Assange og hele varslerinstituttet. Dommen kan få store konsekvenser for journalistikkens framtid.

En rekke ytringsfrihetsorganisasjoner, som Reportere uten grenser, Amnesty International og PEN International, har understreket det alvorlige i at en australsk statsborger, som ikke har gjort noe straffbart i USA, skal kunne utleveres fra et annet land for noe som er publisert på internett. En rekke journalistorganisasjoner og de norske presseorganisasjonene har uttrykt bekymring for den avskrekkende effekten («chilling effect») det vil ha hvis lekket materiale fra en varsler skal kunne straffes med det som i prinsippet vil være en livstidsstraff.

Det er vanlig i journalistikken å publisere hemmeligstemplet materiale fra kilder som ønsker ubehagelige sannheter fram i lyset. Her er Panama-papers et aktuelt eksempel og Pentagon-papers et historisk eksempel. Nylig avdøde Daniel Elsberg var en av Julian Assanges varmeste forsvarere. Han sa at Assange gjorde det samme som han selv gjorde da sannheten om opptakten til Vietnamkrigen ble avdekket gjennom hans lekkasjer.

President Obama hørte på sine advokater som sa at dersom Assange ble tiltalt, måtte alle de mediene som publiserte materialet, også tiltales med henvisning til First Amendment. Obama la saken til side, men Trump-administrasjonen omgjorde denne vurderingen og reiste tiltale. Siden den tid har USA falt på Reportere uten grensers indeks over ytringsfrihet. Biden-administrasjonen har opprettholdt tiltalen, og utenriksminister Blinkens uttalelser på en pressekonferanse i sommer gir lite håp om en løsning.

Det kan neppe være tvil om at amerikanske myndigheter og hemmelige tjenester vil statuere et eksempel. Dokumentasjon av krigsforbrytelser i det omfanget WikiLeaks har gjort, setter USA som stormakt i et uheldig lys. Blant de mange avsløringene i WikiLeaks dokumentene var tusenvis av sivile dødsofre under Irak-krigen. Nå ser det ut til å være et mål i seg selv å avskrekke andre som kan fristes til å lekke dokumenter som setter makthavere i et dårlig lys. Hvem vil etter dette våge å lekke hemmeligstemplede avsløringer?

Ordinære rettsprinsipper er satt til side i denne saken. Yahoo News avsløringer viser at CIA hadde planer om å krenke asylinstituttet ved å planlegge kidnapping og enda til drap på Assange mens han satt i asyl i den ecuadorianske ambassaden fra 2012 til 2019. Hans rett til fri kommunikasjon med sine advokater er blitt krenket ved systematisk overvåking av kommunikasjon og aktivitet mens han satt i ambassaden. Disse forholdene burde i seg selv bidra til at saken skulle vært henlagt. Men det er ikke noe ordinært ved denne saken.

Det faktum at Assange har sittet over fire år uten å ha vært dømt for annet enn brudd på kausjonsbestemmelsen som for lengst er sonet, gjør ham etter de fleste menneskerettighetsorganisasjoner sitt syn til en politisk fange. Det gjelder også en rekke FN-organer og menneskerettsrapportører, som helt fra 2015 har funnet at Sverige og Storbritannia har brutt menneskerettene, og som er særlig kritiske til britenes varetekt og isolasjon etter 2019. Nils Melzer, FNs tidligere rapportør for tortur, viser i sin bok Fallet Julian. En historia om forföljelse at det foregikk utilbørlig samarbeid mellom britisk og svenske domstoler for å holde saken om anklager om seksuelle overgrep mot to svenske kvinner gående i årevis uten at det på noe tidspunkt en gang ble reist siktelse mot ham før saken så ble henlagt i 2019. Men saken hadde utvilsomt den effekten at den var egnet for å sette Assange i et dårlig lys.

Melzer viser også at Assange er i elendig forfatning etter å ha levd i isolasjon og krevende soningsforhold i årevis. Leger som har undersøkt ham, støtter Melzers påstand om at han blir utsatt for psykologisk tortur. Jeg har med selvsyn som tilskuer i en av de mange rettshøringene sett at han blir behandlet som terrorist, plassert bak et glassbur langt fra sine forsvarere, der klagen på at han ikke fikk med seg rettsforhandlingene, ble ignorert. Hans siste ankemulighet skal når som helst bli behandlet av to dommere i to dager, der forsvarerne til Assange blir avspist med maksimalt 20 sider dokumentasjon og 30 minutters innlegg. De får ikke anledning til å legge fram nytt bevismateriale, som for eksempel behandlingen han ble utsatt for i ambassaden.

Dette er en sak med storpolitiske overtoner som er en grunn til at utleveringen burde vært stanset. Utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia forbyr utlevering av fanger som er dømt for politiske forbrytelser.

Dersom domstolen opprettholder innenriksminister Priti Patels beslutning fra juni 2022 om at han skal kunne utleveres, gjenstår en ankemulighet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den norske regjerning har vedtatt en utenrikspolitisk strategi der forsvar av forfulgte journalister står sentralt. Hvis Norge skal ha troverdighet i disse spørsmål, må Anniken Huitfeldt si klart fra til USA og Storbritannia at nok er nok.

Tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland har påpekt at behandlingen av Assange strider mot flere av artiklene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, først og fremst artikkel 10 om ytringsfrihet. Artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur, og artikkel 6 garanterer alle en rettferdig rettsprosess.

De europeiske regjeringene er kollektivt ansvarlige for å opprettholde respekten for Europas rettsorden slik den er uttrykt i Menneskerettighetskonvensjonen. Mener den norske regjering alvor med sitt forsvar for forfulgte journalister, må den reise saken i Europarådets ministerkomité, eventuelt sammen med andre regjeringer. Før det er for sent!

Rune Ottosen er leiar av Assangeutvalet i Norsk PEN.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Journalistikk

Ikke bare Julian Assange står foran en dramatisk britisk dom. Rettsavgjørelsen kan bety en historisk svekkelse av uavhengig, kritisk journalistikk.

Blir Assange utlevert fra Storbritannia til USA, venter en tiltale etter Espionage Act og en mulig dom på 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon på USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Utleveringen er ikke bare et overgrep mot publisisten Assange og hele varslerinstituttet. Dommen kan få store konsekvenser for journalistikkens framtid.

En rekke ytringsfrihetsorganisasjoner, som Reportere uten grenser, Amnesty International og PEN International, har understreket det alvorlige i at en australsk statsborger, som ikke har gjort noe straffbart i USA, skal kunne utleveres fra et annet land for noe som er publisert på internett. En rekke journalistorganisasjoner og de norske presseorganisasjonene har uttrykt bekymring for den avskrekkende effekten («chilling effect») det vil ha hvis lekket materiale fra en varsler skal kunne straffes med det som i prinsippet vil være en livstidsstraff.

Det er vanlig i journalistikken å publisere hemmeligstemplet materiale fra kilder som ønsker ubehagelige sannheter fram i lyset. Her er Panama-papers et aktuelt eksempel og Pentagon-papers et historisk eksempel. Nylig avdøde Daniel Elsberg var en av Julian Assanges varmeste forsvarere. Han sa at Assange gjorde det samme som han selv gjorde da sannheten om opptakten til Vietnamkrigen ble avdekket gjennom hans lekkasjer.

President Obama hørte på sine advokater som sa at dersom Assange ble tiltalt, måtte alle de mediene som publiserte materialet, også tiltales med henvisning til First Amendment. Obama la saken til side, men Trump-administrasjonen omgjorde denne vurderingen og reiste tiltale. Siden den tid har USA falt på Reportere uten grensers indeks over ytringsfrihet. Biden-administrasjonen har opprettholdt tiltalen, og utenriksminister Blinkens uttalelser på en pressekonferanse i sommer gir lite håp om en løsning.

Det kan neppe være tvil om at amerikanske myndigheter og hemmelige tjenester vil statuere et eksempel. Dokumentasjon av krigsforbrytelser i det omfanget WikiLeaks har gjort, setter USA som stormakt i et uheldig lys. Blant de mange avsløringene i WikiLeaks dokumentene var tusenvis av sivile dødsofre under Irak-krigen. Nå ser det ut til å være et mål i seg selv å avskrekke andre som kan fristes til å lekke dokumenter som setter makthavere i et dårlig lys. Hvem vil etter dette våge å lekke hemmeligstemplede avsløringer?

Ordinære rettsprinsipper er satt til side i denne saken. Yahoo News avsløringer viser at CIA hadde planer om å krenke asylinstituttet ved å planlegge kidnapping og enda til drap på Assange mens han satt i asyl i den ecuadorianske ambassaden fra 2012 til 2019. Hans rett til fri kommunikasjon med sine advokater er blitt krenket ved systematisk overvåking av kommunikasjon og aktivitet mens han satt i ambassaden. Disse forholdene burde i seg selv bidra til at saken skulle vært henlagt. Men det er ikke noe ordinært ved denne saken.

Det faktum at Assange har sittet over fire år uten å ha vært dømt for annet enn brudd på kausjonsbestemmelsen som for lengst er sonet, gjør ham etter de fleste menneskerettighetsorganisasjoner sitt syn til en politisk fange. Det gjelder også en rekke FN-organer og menneskerettsrapportører, som helt fra 2015 har funnet at Sverige og Storbritannia har brutt menneskerettene, og som er særlig kritiske til britenes varetekt og isolasjon etter 2019. Nils Melzer, FNs tidligere rapportør for tortur, viser i sin bok Fallet Julian. En historia om forföljelse at det foregikk utilbørlig samarbeid mellom britisk og svenske domstoler for å holde saken om anklager om seksuelle overgrep mot to svenske kvinner gående i årevis uten at det på noe tidspunkt en gang ble reist siktelse mot ham før saken så ble henlagt i 2019. Men saken hadde utvilsomt den effekten at den var egnet for å sette Assange i et dårlig lys.

Melzer viser også at Assange er i elendig forfatning etter å ha levd i isolasjon og krevende soningsforhold i årevis. Leger som har undersøkt ham, støtter Melzers påstand om at han blir utsatt for psykologisk tortur. Jeg har med selvsyn som tilskuer i en av de mange rettshøringene sett at han blir behandlet som terrorist, plassert bak et glassbur langt fra sine forsvarere, der klagen på at han ikke fikk med seg rettsforhandlingene, ble ignorert. Hans siste ankemulighet skal når som helst bli behandlet av to dommere i to dager, der forsvarerne til Assange blir avspist med maksimalt 20 sider dokumentasjon og 30 minutters innlegg. De får ikke anledning til å legge fram nytt bevismateriale, som for eksempel behandlingen han ble utsatt for i ambassaden.

Dette er en sak med storpolitiske overtoner som er en grunn til at utleveringen burde vært stanset. Utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia forbyr utlevering av fanger som er dømt for politiske forbrytelser.

Dersom domstolen opprettholder innenriksminister Priti Patels beslutning fra juni 2022 om at han skal kunne utleveres, gjenstår en ankemulighet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den norske regjerning har vedtatt en utenrikspolitisk strategi der forsvar av forfulgte journalister står sentralt. Hvis Norge skal ha troverdighet i disse spørsmål, må Anniken Huitfeldt si klart fra til USA og Storbritannia at nok er nok.

Tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland har påpekt at behandlingen av Assange strider mot flere av artiklene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, først og fremst artikkel 10 om ytringsfrihet. Artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur, og artikkel 6 garanterer alle en rettferdig rettsprosess.

De europeiske regjeringene er kollektivt ansvarlige for å opprettholde respekten for Europas rettsorden slik den er uttrykt i Menneskerettighetskonvensjonen. Mener den norske regjering alvor med sitt forsvar for forfulgte journalister, må den reise saken i Europarådets ministerkomité, eventuelt sammen med andre regjeringer. Før det er for sent!

Rune Ottosen er leiar av Assangeutvalet i Norsk PEN.

Fleire artiklar

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Kven har makt over kven?

Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.

The Lady (Willa Fitzgerald) må flykte frå ein galen mann.

The Lady (Willa Fitzgerald) må flykte frå ein galen mann.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Skrekkfilmen Strange Darling tuklar med tida for å trekke i gang tankane.

President Joe Biden (f. 1942) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) stiller opp til familiefoto på Nato-toppmøtet i Washington i år.

President Joe Biden (f. 1942) og statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) stiller opp til familiefoto på Nato-toppmøtet i Washington i år.

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn
SveinTuastad

Å fjerne Støre no vil vere ei panikkhandling som skaper fleire problem enn det løyser for Arbeidarpartiet.

Frostrøyk i Kyiv.

Frostrøyk i Kyiv.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KrigSamfunn

Kyiv, Brussel, Budapest – ei forteljing om tre byar

Ei tjukk skodde heng over Kyiv og heile det sentrale Ukraina. Lufta er fuktig og tung, og hindrar sikten. Sjølv på ein god, rett veg må du køyre med låg fart.

Andrej Kurkov
Frostrøyk i Kyiv.

Frostrøyk i Kyiv.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KrigSamfunn

Kyiv, Brussel, Budapest – ei forteljing om tre byar

Ei tjukk skodde heng over Kyiv og heile det sentrale Ukraina. Lufta er fuktig og tung, og hindrar sikten. Sjølv på ein god, rett veg må du køyre med låg fart.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis