Fosen-saka

Oddmund Enoksen

Utbygginga av Alta-vassdraget ville bli en katastrofe for reindrifta. Det påsto seks reinbeitedistrikt med støtte fra forskere for 40 år siden. Energiminister Bjartmar Gjerde ble latterliggjort da han viste til at utbygginga kun ville berøre 21 rein.

Ettertida ga Gjerde rett. Mens reintallet før utbygginga var 21.791, var det tre år etter at kraftverket var satt i drift, økt med 50 prosent. Katastrofen uteble.

I dag hevdes det at reindrifta på Fosen vil bukke under hvis vindturbinene på Roan og Storheia ikke blir revet.

Kan vi feste større lit til denne dommedagsprofetien?

Les også: «Ein vanskeleg vitskap»

Vi har ingen forskning som dokumenterer at det ikke er liv laga for både vindkraft og rein på Fosen. For Roan viser riktignok forskning redusert bruk av vindparkens nærområde og berørt vinterbeite. Men som forskerne bak denne undersøkelsen (Sindre Eftestøl m.fl.) skriver i Tidsskriftet Utmark 22-1:

«Likevel, med kun 1–2 år med etterdata, mener vi årsakssammenhengene er usikre. For å konkludere om årsakssammenhenger må vi ha flere år med etterdata.»

Ifølge forskerne er det «svært vanskelig å vurdere hva som er en endring i arealbruk som følge av forstyrrelser, og hva som er en naturlig beitefluktuasjon».

Lagmannsretten og Høyesterett lente seg på spådommer fra forskerne Anna Skarin og Christian Nellemann. De har alltid gitt svaret som reindrifta har ønska å få: at vindkraft har store negative konsekvenser. Det var ikke tilfeldig at Naturvärdsverket i Sverige i 2016 forkasta en rapport om rein og vindkraft som Skarin og Nellemann m.fl. sto bak.

På oppdrag fra Fosen reinbeitedistrikt utarbeida Nellemann rapporter til både tingretten og lagmannsretten. Han var sakkyndig vitne i begge retter. Samtidig som Høyesterett avsa sin dom, ble det kjent at Nellemann var under gransking for mulig misbruk av offentlige tilskuddsmidler. Han ble 12. januar 2022 pågrepet og sikta av Økokrim for grovt bedrageri av 56 millioner kroner ved feilrapportering fra 2016 til 2021. Saka er fortsatt under etterforskning.

Likevel er det knapt noen som har stilt spørsmål ved at det er samme manns rapporter som har vært med på å danne det faktiske grunnlaget for Høyesteretts dom.

I 2015 – året før vindkraftutbygginga starta – hadde Fosen et reintall på 1900. I 2021 – etter anleggene hadde vært i drift i flere år – var reintallet 1794. Reduksjonen på 5 prosent ligger klart innenfor normale variasjoner fra år til år. Det er ingen indikasjoner på at turbinene har hatt vesentlig negative konsekvenser.

I 2003 hadde Fosen et slaktekvantum på 23 tonn. I 2015 – året før vindkraftanleggene ble påbegynt – var kvantumet redusert til 11 tonn. I 2021 var kvantumet 3 tonn – tilsvarende en verdi på kr 275.000.

Reduksjonen i slaktekvantum har skjedd samtidig som reintallet har vært tilnærma konstant. Det handler om større rovdyrtap. Dårlig drift. Og klimaendring.

Men hvem snakker om disse årsakene når aktivister får en mulighet til å bli båret bort av politiet under full mediedekning?

Oddmund Enoksen er advokat og siviløkonom.