Psykososiale tiltak er førstevalget i sykehjem
Helsedirektoratet er kjent med at forbruket av psykofarmaka i sykehjem er høyt. Dette er en av grunnene til at vi i 2017 lanserte Nasjonal faglig retningslinje om demens, som omfatter legemiddelbehandling mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.
I nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang gir vi føringer om at det skal foretas jevnlige gjennomganger av legemiddelbruken til den enkelte. En av Helsedirektoratets sentrale oppgaver er å gi slike nasjonale faglige føringer på områder der vi vurderer at det er for stor variasjon i tjenestetilbudene, og legemiddelbehandling for personer med demens er altså et slikt område.
For å følge med på om våre føringer for tjenestene blir fulgt opp i praksis, er vi avhengige av slik forskning som det vises til, samt tilsynsrapporter og lignende fra Helsetilsynet og statsforvalterne og tilbakemeldinger fra andre kilder.
Som det nevnes i artikkelen «Medisinering mot betre vitende» (Dag og Tid 10. februar), har vi ikke systemer som gir oversikt over legemiddelbruken til den enkelte i sykehjem, slik som Legemiddelregisteret gir for dem som bor hjemme.
I demensretningslinjen understreker vi at legemidler ikke er førstevalget, men at miljømessige og psykososiale tiltak rettet mot symptomene som hovedregel skal være forsøkt før legemiddelbehandling, med unntak av krisesituasjoner.
Vi er også tydelige på når man ikke bør behandle med legemidler. Vi sier at effekten ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens er beskjeden, og at behandlingen kan ha svært alvorlige bivirkninger. Behandlende lege må foreta en individuell og helhetlig vurdering av den enkelte pasient. Vi sier dessuten at man skal prøve å avslutte behandlingen med legemiddelet senest etter seks til tolv uker.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
