JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Psykososiale tiltak er førstevalget i sykehjem

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3016
20230217
3016
20230217

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

Helsedirektoratet er kjent med at forbruket av psykofarmaka i sykehjem er høyt. Dette er en av grunnene til at vi i 2017 lanserte Nasjonal faglig retningslinje om demens, som omfatter legemiddelbehandling mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

I nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang gir vi føringer om at det skal foretas jevnlige gjennomganger av legemiddelbruken til den enkelte. En av Helsedirektoratets sentrale oppgaver er å gi slike nasjonale faglige føringer på områder der vi vurderer at det er for stor variasjon i tjenestetilbudene, og legemiddelbehandling for personer med demens er altså et slikt område.

For å følge med på om våre føringer for tjenestene blir fulgt opp i praksis, er vi avhengige av slik forskning som det vises til, samt tilsynsrapporter og lignende fra Helsetilsynet og statsforvalterne og tilbakemeldinger fra andre kilder.

Som det nevnes i artikkelen «Medisinering mot betre vitende» (Dag og Tid 10. februar), har vi ikke systemer som gir oversikt over legemiddelbruken til den enkelte i sykehjem, slik som Legemiddelregisteret gir for dem som bor hjemme.

I demensretningslinjen understreker vi at legemidler ikke er førstevalget, men at miljømessige og psykososiale tiltak rettet mot symptomene som hovedregel skal være forsøkt før legemiddelbehandling, med unntak av krisesituasjoner.

Vi er også tydelige på når man ikke bør behandle med legemidler. Vi sier at effekten ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens er beskjeden, og at behandlingen kan ha svært alvorlige bivirkninger. Behandlende lege må foreta en individuell og helhetlig vurdering av den enkelte pasient. Vi sier dessuten at man skal prøve å avslutte behandlingen med legemiddelet senest etter seks til tolv uker.

I demensretningslinjen gir vi også veiledning om lovkrav knyttet til legemiddelbehandlingen, blant annet om grensen mot behandling av alvorlig sinnslidelse og om pasienten yter motstand, som det er viktig at tjenestene kjenner til.

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for at tjenestene som ytes, faktisk er forsvarlige. Et tiltak kan være å sørge for at nasjonale føringer tas inn i kommunes interne rutiner. Tilstrekkelig og stabilt personell med rett kompetanse er også sentralt for at føringene fra Helsedirektoratet kan bli fulgt. Tiltakene i Kompetanseløft 2025 har blant annet som mål å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I regi av de nasjonale demensplanene vi har hatt i de senere årene, er det også utviklet metoder og opplæringsmateriell om personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens. Disse er tatt i bruk i mange kommuner. Som del av arbeidet med Demensplan 2025 vil vi i år også lansere en verktøykasse for personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens.

Berit Kvalvaag Grønnestad er prosjektleder for Demensplan 2025.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

Helsedirektoratet er kjent med at forbruket av psykofarmaka i sykehjem er høyt. Dette er en av grunnene til at vi i 2017 lanserte Nasjonal faglig retningslinje om demens, som omfatter legemiddelbehandling mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

I nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang gir vi føringer om at det skal foretas jevnlige gjennomganger av legemiddelbruken til den enkelte. En av Helsedirektoratets sentrale oppgaver er å gi slike nasjonale faglige føringer på områder der vi vurderer at det er for stor variasjon i tjenestetilbudene, og legemiddelbehandling for personer med demens er altså et slikt område.

For å følge med på om våre føringer for tjenestene blir fulgt opp i praksis, er vi avhengige av slik forskning som det vises til, samt tilsynsrapporter og lignende fra Helsetilsynet og statsforvalterne og tilbakemeldinger fra andre kilder.

Som det nevnes i artikkelen «Medisinering mot betre vitende» (Dag og Tid 10. februar), har vi ikke systemer som gir oversikt over legemiddelbruken til den enkelte i sykehjem, slik som Legemiddelregisteret gir for dem som bor hjemme.

I demensretningslinjen understreker vi at legemidler ikke er førstevalget, men at miljømessige og psykososiale tiltak rettet mot symptomene som hovedregel skal være forsøkt før legemiddelbehandling, med unntak av krisesituasjoner.

Vi er også tydelige på når man ikke bør behandle med legemidler. Vi sier at effekten ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens er beskjeden, og at behandlingen kan ha svært alvorlige bivirkninger. Behandlende lege må foreta en individuell og helhetlig vurdering av den enkelte pasient. Vi sier dessuten at man skal prøve å avslutte behandlingen med legemiddelet senest etter seks til tolv uker.

I demensretningslinjen gir vi også veiledning om lovkrav knyttet til legemiddelbehandlingen, blant annet om grensen mot behandling av alvorlig sinnslidelse og om pasienten yter motstand, som det er viktig at tjenestene kjenner til.

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for at tjenestene som ytes, faktisk er forsvarlige. Et tiltak kan være å sørge for at nasjonale føringer tas inn i kommunes interne rutiner. Tilstrekkelig og stabilt personell med rett kompetanse er også sentralt for at føringene fra Helsedirektoratet kan bli fulgt. Tiltakene i Kompetanseløft 2025 har blant annet som mål å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I regi av de nasjonale demensplanene vi har hatt i de senere årene, er det også utviklet metoder og opplæringsmateriell om personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens. Disse er tatt i bruk i mange kommuner. Som del av arbeidet med Demensplan 2025 vil vi i år også lansere en verktøykasse for personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens.

Berit Kvalvaag Grønnestad er prosjektleder for Demensplan 2025.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Tid for realitetsorientering

Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt
Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis