Helse

Berit Kvalvaag Grønnestad

Helsedirektoratet er kjent med at forbruket av psykofarmaka i sykehjem er høyt. Dette er en av grunnene til at vi i 2017 lanserte Nasjonal faglig retningslinje om demens, som omfatter legemiddelbehandling mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

I nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang gir vi føringer om at det skal foretas jevnlige gjennomganger av legemiddelbruken til den enkelte. En av Helsedirektoratets sentrale oppgaver er å gi slike nasjonale faglige føringer på områder der vi vurderer at det er for stor variasjon i tjenestetilbudene, og legemiddelbehandling for personer med demens er altså et slikt område.

For å følge med på om våre føringer for tjenestene blir fulgt opp i praksis, er vi avhengige av slik forskning som det vises til, samt tilsynsrapporter og lignende fra Helsetilsynet og statsforvalterne og tilbakemeldinger fra andre kilder.

Som det nevnes i artikkelen «Medisinering mot betre vitende» (Dag og Tid 10. februar), har vi ikke systemer som gir oversikt over legemiddelbruken til den enkelte i sykehjem, slik som Legemiddelregisteret gir for dem som bor hjemme.

I demensretningslinjen understreker vi at legemidler ikke er førstevalget, men at miljømessige og psykososiale tiltak rettet mot symptomene som hovedregel skal være forsøkt før legemiddelbehandling, med unntak av krisesituasjoner.

Vi er også tydelige på når man ikke bør behandle med legemidler. Vi sier at effekten ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens er beskjeden, og at behandlingen kan ha svært alvorlige bivirkninger. Behandlende lege må foreta en individuell og helhetlig vurdering av den enkelte pasient. Vi sier dessuten at man skal prøve å avslutte behandlingen med legemiddelet senest etter seks til tolv uker.

I demensretningslinjen gir vi også veiledning om lovkrav knyttet til legemiddelbehandlingen, blant annet om grensen mot behandling av alvorlig sinnslidelse og om pasienten yter motstand, som det er viktig at tjenestene kjenner til.

Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sørge for at tjenestene som ytes, faktisk er forsvarlige. Et tiltak kan være å sørge for at nasjonale føringer tas inn i kommunes interne rutiner. Tilstrekkelig og stabilt personell med rett kompetanse er også sentralt for at føringene fra Helsedirektoratet kan bli fulgt. Tiltakene i Kompetanseløft 2025 har blant annet som mål å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I regi av de nasjonale demensplanene vi har hatt i de senere årene, er det også utviklet metoder og opplæringsmateriell om personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens. Disse er tatt i bruk i mange kommuner. Som del av arbeidet med Demensplan 2025 vil vi i år også lansere en verktøykasse for personsentrert omsorg og miljøbehandling for personer med demens.

Berit Kvalvaag Grønnestad er prosjektleder for Demensplan 2025.