Prestestyret får vel som fortent?

Krigsprologen var Irans handsaming av demonstrasjonar i januar, kontekstlaust rapportert utan å nemna sanksjonar, valutamanipulasjon og utanlandsk demonstrasjonsdeltaking. Norske medium (Dag og Tid inkludert) følgde opp med informasjon som set Iran i verst mogleg ljos – massakrar, kvinneundertrykking, «mullahregime» og «terrorismestøtte» ved å støtta motstandskamp mot Israels okkupasjon.

Det journalistiske grunnarbeidet var dermed lagt for å eksponera det iranske styresettet som moge for skraphaugen, som ein «skugge av seg sjølv» (Cecilie Hellestveit 13. mars), så kvifor ikkje prenta nekrologen på førehand, spreidd over to utgåver av Dag og Tid?

Iran har eit høgt utdanna folk, utmerkte universitet med ein kvinnedel på over 60 prosent, jordbruk, industri og utvinning av olje og gass. Det har eit desentralisert forsvar og ei organisatorisk djupne som toler både politiske og religiøse attentat.

Golfstatane er sårbare familiediktatur med importert arbeidskraft og ein ressurs- og finansbasert økonomi i tett militært og økonomisk samarbeid med både Israel og USA. Ingen av dei har fordømt angrepet på Iran. Det seier seg sjølv at dette ikkje kan gå godt.

Trumpregimets mål er uklåre, men i tillegg til å hjelpa Israel er nok krigen ein del av ein større strategi for å dominera flyt av olje og gass, spesielt i retning Kina.

Den israelske settlarstatens mål er å vera den dominerande makta i Vest-Asia, og metoden er attentat, øydelegging og degradering av Irans kapasitet til å fungera som samfunn.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare