Posten feirer juletradisjoner, ikke budskapet

Julefrimerkene er blitt tradisjon, snart 50 år. De fleste viser gode juletradisjoner: barn som baker julekaker og lager julepynt og snømann og går julebukk, juletrepynt, pepperkakehus, appelsiner med nellikspiker, pakker under treet, noteark med julesanger, Julekveldsvisa og kanefart. Julenissen har fått være med flere ganger. I 1992 la han brev i postkassen. Vi har også sett julegaten på Lillehammer og julemarkedet på Maihaugen, NRK-seriene Jul i Skomakergata og Jul i Blåfjell, og Sølvguttene er blitt hedret. All ære til dem!

Mange år har de såkalte julefrimerkene vist tradisjoner som ikke har noe med julen å gjøre; kjelke og spark, strikkelue og votter, hus i fullmåne i vinterlandskap, rosemalt mønster, billedvev, Karius og Baktus på flåte (sommer!), Kasper, Jesper og Jonatan og politimester Bastian. Alt sammen ting vi kan være stolt over, men det har fint lite med julen å gjøre.

Rett skal være rett: Posten har nærmet seg julens tema. Kirker i vinterdrakt i 1993, takmalerier fra Ål stavkirke i 1975, Aslak Bolts bibel i 1977, glassmaleri av Olav Kyrre som opprettet bispesetet i Nidaros, 1986, og julestjernen over norsk vinterlandskap i 2007.

Hvor ble det av julebudskapet? Så vidt én gang: De tre vise menn fikk være med i 2007. Men ikke engelen som kom med budskapet, gjeterne på marken, Jesusbarnet eller Maria og Josef. Gjennom 50 år. Det er godt gjort. Det ser ut som Postens styre har hatt berøringsangst for det kristne budskapet. Det er et tap for landet vårt.

Tradisjonene er viktige, men det er ingen grunn til å være flau over hva julen handler om, at Jesus kom til vår jord. Får vi se det neste år?

I 2024 er det 1000-års minne for Mostertinget, da kristenretten ble innført. Da ble det innført mer humane lover enn de hadde i vikingtiden, for eksempel ble det forbudt å sette barn ut i skogen. Her har Posten en anledning til å sette søkelyset på kristne verdier. Eller må vi vente til 1000-års minnet for slaget på Stiklestad? Den som lever, får se. God jul!