Peer Gynt og det norske

Publisert

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Turister som strømmer til våre kyster, sommer som vinter, liker gjerne å se på Norge som en siste utpost med genuin forståelse for tradisjoner i et ellers så mangfoldig Europa.

På regntunge dager sommerstid besøker de norske kunst- og kulturhistoriske samlinger. Vår nasjonale blomstringstid blir viet særlig oppmerksomhet.

Ibsens Peer Gynt ble til på denne tid og er preget av tidsånden i en slik forstand at det er blitt karakterisert som det mest norske av hans drama.

Dersom sommerturistene søker seg til norske dalfører, vil de på Gålå i Gudbrandsdalen i august kunne løse billett til spelstykket Peer Gynt på Gålå. Etter sigende var det på Gålå Ibsen hentet ideen til Peer Gynt. Årets oppsetting høstet mye ros fra mange hold selv om tidsånden fra vår nasjonale blomstringstid ikke var påtrengende nærværende. Fremmede med håp om et møte med dette, vil undre seg: en kommersiell, modernisert utgave, bundet av skiftende, overbetonte, tidstypiske preferanser hos et opplevelseshungrig publikum.

Ibsens Peer Gynt er et klassisk drama, et episk dikt i bunden form med et klassisk forløp og er ikke nødvendigvis ment for publikums evne til å kunne umiddelbart øyne dybden som først ved ettertankens påtrengende nærvær åpner for innsikt.

Hva ei med ord kan nevnes

i det rigeste Sprog,

det Uudsigelige,

skal Diktet røbe dog.

J.S. Welhaven