JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

På sotteseng –
men ikkje utan livskraft

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1714
20181207
1714
20181207

Språk

Arne Sølvberg er noko lite pessimist for nynorsken i Dag og Tid 30. november. Det kan vel hende at nynorsken er på sotteseng, og at sunnmøringen har mista hegemoniet i NRK. Men eg tykkjer Sølvberg er vel mykje pessimist når det gjeld ordtilfanget som dominerer nynorsken.

Til dømes er han noko dialektsentrert når han skal bøya adjektivet «liten» og strandar med «litle» og «lisle», medan dei fleste vil ha små vanskar med å velja «vesle», eit ord som kanskje ikkje høyrer heime i Sølvbergs eigen dialekt. Verre skal det ikkje vera.

Like eins vert han noko trong i steget når han snakkar om «bilens hjul» og gremmer seg over garpegenitiv og slikt. Eg vil nok ikkje vera åleine om å velja «bilhjula» i dei fleste samanhengar der genitiv elles kunne vore brukt.

Det han derimot har heilt rett i, er tanken om den vestlandske «tvangstrøya». Nynorsknettet snører seg stadig tettare omkring Sogn og Fjordane, som er det einaste fylket med skriftmålet solid planta i nynorsken. I dei andre vestlandsfylka, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, er nynorsken godt og vel i mindretal (Møre og Romsdal er omtrent på vippen) når det gjeld brukarar. Ti av dei noverande fylka har inga opplæring i nynorsk i grunnskulen i det heile.

Så, nynorskfolket har god grunn til å sjå noko mindre lyst på framtida. Eg tykkjer at vestlendingane bør gå inn for å sikra seg alle rettar til å nytta nynorsken i skuleverket også i framtida, før heile greia vert spadd ut med sidemålet i motstandsfylka.

Men ingen treng ha sut for ordtilfanget i nynorsken. Det er der, rikt og mangfaldig, med meir enn nok variasjon til å dekkja alle stilartar og fagområde, for den som vil.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Språk

Arne Sølvberg er noko lite pessimist for nynorsken i Dag og Tid 30. november. Det kan vel hende at nynorsken er på sotteseng, og at sunnmøringen har mista hegemoniet i NRK. Men eg tykkjer Sølvberg er vel mykje pessimist når det gjeld ordtilfanget som dominerer nynorsken.

Til dømes er han noko dialektsentrert når han skal bøya adjektivet «liten» og strandar med «litle» og «lisle», medan dei fleste vil ha små vanskar med å velja «vesle», eit ord som kanskje ikkje høyrer heime i Sølvbergs eigen dialekt. Verre skal det ikkje vera.

Like eins vert han noko trong i steget når han snakkar om «bilens hjul» og gremmer seg over garpegenitiv og slikt. Eg vil nok ikkje vera åleine om å velja «bilhjula» i dei fleste samanhengar der genitiv elles kunne vore brukt.

Det han derimot har heilt rett i, er tanken om den vestlandske «tvangstrøya». Nynorsknettet snører seg stadig tettare omkring Sogn og Fjordane, som er det einaste fylket med skriftmålet solid planta i nynorsken. I dei andre vestlandsfylka, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, er nynorsken godt og vel i mindretal (Møre og Romsdal er omtrent på vippen) når det gjeld brukarar. Ti av dei noverande fylka har inga opplæring i nynorsk i grunnskulen i det heile.

Så, nynorskfolket har god grunn til å sjå noko mindre lyst på framtida. Eg tykkjer at vestlendingane bør gå inn for å sikra seg alle rettar til å nytta nynorsken i skuleverket også i framtida, før heile greia vert spadd ut med sidemålet i motstandsfylka.

Men ingen treng ha sut for ordtilfanget i nynorsken. Det er der, rikt og mangfaldig, med meir enn nok variasjon til å dekkja alle stilartar og fagområde, for den som vil.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis