JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Overfallet på Ukraina og arven etter Øverland

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Arnulf Øverland på 60-årsdagen.

Arnulf Øverland på 60-årsdagen.

Foto: NTB

Arnulf Øverland på 60-årsdagen.

Arnulf Øverland på 60-årsdagen.

Foto: NTB

3223
20230324
3223
20230324

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Dikt

Ein berre så måteleg kjend britisk diktar, Frederick Locker-Lampson (1812–1895) skreiv mellom mykje anna: «Some men are good for righting wrongs and some for writing verses.» Som ein som no tilhøyrer siste kategori, har eg skrive dette diktet. For ordens skuld kan eg opplysa at eg tidlegare òg inngjekk i Locker-Lampsons første kategori, med fleire tenesteperiodar som lege ved FNs fredsoperasjonar (Gaza, Libanon, Kuwait, Irak og på Balkan). Mange gonger såg eg FN audmjuka, eller, som no, hindra i arbeidet på grunn av atommaktveto.

Utan særleg suksess har eg dei siste par månadene prøvd å få media meir opptekne av FNs posisjon som verda sitt fremste organ for framgang, utvikling og fred. Mellom anna var media sin mangel på interesse svært synleg då Guterres for nokre veker sidan la fram FNs viktigaste utfordringar for 2023. Eit stutt samandrag kom frå NTB, men som eg kunne sjå, svært lite meir omtale i riksdekkande media. I siste verset prøver eg å seia noko om det.

For litt sidan las eg eit gamalkjent dikt

ofte sitert frå og svært godt likt

Det handla om rop frå ein dødsdømd mann

som åtvara oss mot ei verd i brann

skrive av Arnulf Øverland

Uvisst om det var dag eller draum

men klårt, som løyst ifrå tida sin straum

kjendest det som han tala til meg

Ja, svara eg, kva er det du vil meg?

«Du som var barn i ei ulvetid

med trampande hordar i heimbygda di

og dansa av glede då krigen var slutt

Sov ikkje lenger, gut!

Ein gong vart rovdyret knust av stålet

men døydde ikkje i heten frå bålet

På ny ser du dåmen av blod og brann

glø over himmelrand

Sit ikkje ved ditt skrivebord

og sløs bort tida med mjuke ord

Beistet er beksvart fascisme, min ven

No har det kråna til att – igjen!»

Arnulf vart borte, men eg sat att

rådvill og svevnlaus enno ei natt

Heimsøkt av skrømt etter ufredsår

greip eg til det som nedafor står

No er dei blitt eit celebert par

Hitler der Führer og Putin tsar

Drivne av maktgir, hemnlyst og hat

gjekk dei til krig mot ein skuldlaus stat

La gå at Hitler var oppreisingshigen

for tyn etter første verdenskrigen

og Putin kjende seg overmanna

med kanskje litt rett og vart fly forbanna

Ingen av desse kjenslene kan

forsvara åtak på grannen sitt land

ei heller den avgrunnsdjupe forakta

for folkeretten og FN-pakta

Folk som budde i moderlanda

vart førehandsdynka av propaganda

og alle røyster som tala imot

kua til tagnad og trødd under fot

Slik gjekk det med Tysklands Carl von Ossietzky

og russisk kollega Aleksej Navalnyj

Carl døydde martra bak lås og slå

Aleksej sin lagnad står att å sjå

Til no er det ofra eit sekssifra tal

og byar er smadra til rotnande skal

Millionar har rømt ifrå piggtråd og lik

Tenk det, Arnulf, på ny er det slik!

Vi veit ikkje korleis dette skal enda

og kva som i mellomtida kan henda

men får ikkje fridom og rett vera med

kan enden bli månelandskapets fred

Vår von er at vit og forstand vil vinna

denne gongen og freden finna

Stoda er mørk, men spør du meg:

I øydemarka finst framleis ein veg

Trass mange tragiske nederlag

står enno ein lyktestolpe i dag

med skilt på om godhug, framgang og fred

FN er vegen, kom og ver med!

Vidar Lehmann, Bergen, 8. mars 2023

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Dikt

Ein berre så måteleg kjend britisk diktar, Frederick Locker-Lampson (1812–1895) skreiv mellom mykje anna: «Some men are good for righting wrongs and some for writing verses.» Som ein som no tilhøyrer siste kategori, har eg skrive dette diktet. For ordens skuld kan eg opplysa at eg tidlegare òg inngjekk i Locker-Lampsons første kategori, med fleire tenesteperiodar som lege ved FNs fredsoperasjonar (Gaza, Libanon, Kuwait, Irak og på Balkan). Mange gonger såg eg FN audmjuka, eller, som no, hindra i arbeidet på grunn av atommaktveto.

Utan særleg suksess har eg dei siste par månadene prøvd å få media meir opptekne av FNs posisjon som verda sitt fremste organ for framgang, utvikling og fred. Mellom anna var media sin mangel på interesse svært synleg då Guterres for nokre veker sidan la fram FNs viktigaste utfordringar for 2023. Eit stutt samandrag kom frå NTB, men som eg kunne sjå, svært lite meir omtale i riksdekkande media. I siste verset prøver eg å seia noko om det.

For litt sidan las eg eit gamalkjent dikt

ofte sitert frå og svært godt likt

Det handla om rop frå ein dødsdømd mann

som åtvara oss mot ei verd i brann

skrive av Arnulf Øverland

Uvisst om det var dag eller draum

men klårt, som løyst ifrå tida sin straum

kjendest det som han tala til meg

Ja, svara eg, kva er det du vil meg?

«Du som var barn i ei ulvetid

med trampande hordar i heimbygda di

og dansa av glede då krigen var slutt

Sov ikkje lenger, gut!

Ein gong vart rovdyret knust av stålet

men døydde ikkje i heten frå bålet

På ny ser du dåmen av blod og brann

glø over himmelrand

Sit ikkje ved ditt skrivebord

og sløs bort tida med mjuke ord

Beistet er beksvart fascisme, min ven

No har det kråna til att – igjen!»

Arnulf vart borte, men eg sat att

rådvill og svevnlaus enno ei natt

Heimsøkt av skrømt etter ufredsår

greip eg til det som nedafor står

No er dei blitt eit celebert par

Hitler der Führer og Putin tsar

Drivne av maktgir, hemnlyst og hat

gjekk dei til krig mot ein skuldlaus stat

La gå at Hitler var oppreisingshigen

for tyn etter første verdenskrigen

og Putin kjende seg overmanna

med kanskje litt rett og vart fly forbanna

Ingen av desse kjenslene kan

forsvara åtak på grannen sitt land

ei heller den avgrunnsdjupe forakta

for folkeretten og FN-pakta

Folk som budde i moderlanda

vart førehandsdynka av propaganda

og alle røyster som tala imot

kua til tagnad og trødd under fot

Slik gjekk det med Tysklands Carl von Ossietzky

og russisk kollega Aleksej Navalnyj

Carl døydde martra bak lås og slå

Aleksej sin lagnad står att å sjå

Til no er det ofra eit sekssifra tal

og byar er smadra til rotnande skal

Millionar har rømt ifrå piggtråd og lik

Tenk det, Arnulf, på ny er det slik!

Vi veit ikkje korleis dette skal enda

og kva som i mellomtida kan henda

men får ikkje fridom og rett vera med

kan enden bli månelandskapets fred

Vår von er at vit og forstand vil vinna

denne gongen og freden finna

Stoda er mørk, men spør du meg:

I øydemarka finst framleis ein veg

Trass mange tragiske nederlag

står enno ein lyktestolpe i dag

med skilt på om godhug, framgang og fred

FN er vegen, kom og ver med!

Vidar Lehmann, Bergen, 8. mars 2023

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis