JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Ord kan drepe

Dehumaniserende språk kan få katastrofalt alvorlige konsekvenser.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Cpl Tim Laurence RAF / Reuters / NTB

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Metaforer kan rettferdiggjøre drap på uskyldige, skriver Rune Ottosen. Bildet viser hvordan nødrasjoner med mat fraktes ned til Nord-Gaza fra lufta den 1. april.

Cpl Tim Laurence RAF / Reuters / NTB

2770
20240315
2770
20240315

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språkbruk

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Hatpropaganda

Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».

Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.

Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.

FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».

Umenneskeliggjøring

Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.

Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.

Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språkbruk

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Hatpropaganda

Her er to eksempler: Ukeavisa Der Stürmer var under jødeforfølgelsene i Tyskland på 1930-tallet og til holocaust et viktig redskap til å spre et hat mot jødene som begrunnet massedrap. Redaktøren Julius Streicher ble under Nürnberg-prosessen dømt som medskyldig til folkemord uten at han selv medvirket til fysiske drap. Dommen var en erkjennelse av at «ord dreper».

Hatpropaganda er ofte en forutsetning for å mobilisere til krigsforbrytelser og massedrap.

Det andre eksempelet er fra Rwanda, der mellom 800.000 og en million ble drept under folkemordet i 1994, som rammet tutsiene og hutuer som var mot folkemordsideologi. Det var den hutudominerte regjeringshæren og den ekstremistiske hutu-militsen som var hovedansvarlige, men under rettsoppgjøret ble det kjent at massakrene også ble utformet av vanlige mennesker som ble drept av sine naboer og venner i lokalsamfunnet. Ofrene ble hovedsakelig drept med macheter, og opptil 500.000 kvinner ble utsatt for seksualisert vold.

FN opprettet i 1994 en krigsforbryterdomstol som dømte Ferdinand Nahimana, grunnleggeren av Radio Télévision Libre des Mille Collinesble, til livstidsfengsel (redusert til 30 år etter anke) for medvirkning til folkemord. Radiostasjonen var sentral i å oppildne massene til drap med oppfordring om å gå ut og drepe «kakerlakkene».

Umenneskeliggjøring

Det er et godt eksempel på umenneskeliggjøring av «de andre» gjennom dyremetaforer. Valérie Bemeriki, som også var instrumentell i radiosendingene, skal blant annet ha sagt at man ikke skulle drepe kakerlakkene med kuler, men med macheter. Underforstått: Ikke kast bort kuler på dem. Hun ble dømt til livstidsdom.

Da filmskaperen Karoline Fougner intervjuet henne i fengslet, skal hun ha innsett i seneste laget at hun var skyldig i å ha umenneskeliggjort en hel folkegruppe. Hun erkjente at tutsiene ikke hadde «horn og hale», som hun sa.

Lærdommen er at umenneskeliggjøring av folkegrupper med dyremetaforer kan bidra til gjennomføring av folkemord. Dehumaniserende språk kan altså få katastrofalt alvorlige konsekvenser. Språk og ordbruk gjør en forskjell.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Fleire artiklar

Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Ida Lødemel Tvedt
Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Ida Lødemel Tvedt
HumorFeature
May Linn Clement

Klagemodus

Kor lite skal til for at eg seier frå eller klagar?

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er på turné for å fortelje om langtidsmeldinga for Forsvaret. Her besøkjer han ubåten «KMN Utvær» i Bergen 10. april.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er på turné for å fortelje om langtidsmeldinga for Forsvaret. Her besøkjer han ubåten «KMN Utvær» i Bergen 10. april.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB

ForsvarSamfunn
Per Anders Todal

Vil ruste opp ei lekk skute

Regjeringa lovar eit historisk forsvarsløft. I dag slit Forsvaret med å halde på mannskapet som alt er der.

Khamzy Gunaratnam (Ap)

Khamzy Gunaratnam (Ap)

Foto: Vidar Ruud / NTB

HelseSamfunn
PernilleGrøndal

Avfeiar abortkritikk frå KrF

– Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd, seier Kamzy Gunaratnam (Ap).

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

I dirrande lerkeposisjon

Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?

Naïd Mubalegh
Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

I dirrande lerkeposisjon

Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis