Oppdrett truer klimaet og naturen
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Miljø
Det er skrevet flere artikler i Dag og Tid om mye sjuk oppdrettslaks i åpne merder, sist 3. november og 29. september. Fagfolk sier det er for mye laks i merdene som fører til sjuk fisk. Mattilsynet har sett at sjuk og sjøldød laks sågar sendes til slakteriet for salg. Det er helt sjukt at slikt leveres oss som vil ete fisk, uten at vi opplyses om det. Det mest alvorlige er dog de store skader oppdrett påfører både naturen og klimaet.
Villaksen og sjøørreten er på rødlista og kan forsvinne fra våre elver. Oppdrett av torsk er heller ikke bra. Det er lite tvil om at lus, sykdom og så videre fra oppdrett i åpne merder er en trussel mot villfisken.
Klimakrisen har i sommer virkelig vist seg med flom, ras, tørke, hetebølger og skogbranner både i Norge og ute i verden. Planter tørker inn, landbruket sliter, og det produseres mindre mat.
Hvis vi skal nå våre klimamål, må også havbruk og oppdrettsnæring virkelig ta grep i egen produksjon.
Spørsmål om hva som må gjøres, er mange, noen av de viktigste er tatt opp nedenfor.
Hvilke klimautslipp og CO2 kommer faktisk fra havbruket for å produsere ca. 2 millioner tonn fisk per år, hvorav ca. 100.000 tonn laks sågar sendes med fly til Amerika og Østen, samt fra titusenvis av trailere og båter som frakter all laksen ut i verden og fôr til Norge? Det er overhodet ikke bærekraftig for klimaet.
En bør vel satse på kortreist fôr produsert i Norge fremfor frakt av soyafôr helt fra Amazonas?
Hvor raskt vil næringen oppnå null utslipp, null lus og null rømming for å bli bærekraftig for naturen?
Vi bør vel satse på lukkede anlegg både for villaksens skyld samt for miljø- og naturvern generelt?
Regjeringen ved miljøvernministeren bør lage en rapport som viser klimaregnskap og de naturskader oppdrett virkelig påfører vårt felles livsgrunnlag.
Norge skal redusere sitt klimautslipp med 50 prosent innen 2030. Da må havbruket også inn på banen for fullt. Oppdrett er årsak til en meget stor andel av våre klimautslipp og drives helt uakseptabelt.
De store overskuddene i næringen bør brukes til å møte det grønne skiftet raskere.
Det hjelper hverken kysten, Norge eller verden at det skapes flere arbeidsplasser som ikke er bærekraftige overfor klimaet og naturen. Det er å sage over den berømte greina vi sitter på. Klima- og naturkrisen er det aller viktigste å gjøre noe med nå, slik FNs generalsekretær innstendig ber hele verden om.
Vi snakker om å berge vårt livsgrunnlag på kloden for å unngå en eksistensiell krise.
Klemet Godtland er sivilingeniør og medlem av Naturvernforbundet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Miljø
Det er skrevet flere artikler i Dag og Tid om mye sjuk oppdrettslaks i åpne merder, sist 3. november og 29. september. Fagfolk sier det er for mye laks i merdene som fører til sjuk fisk. Mattilsynet har sett at sjuk og sjøldød laks sågar sendes til slakteriet for salg. Det er helt sjukt at slikt leveres oss som vil ete fisk, uten at vi opplyses om det. Det mest alvorlige er dog de store skader oppdrett påfører både naturen og klimaet.
Villaksen og sjøørreten er på rødlista og kan forsvinne fra våre elver. Oppdrett av torsk er heller ikke bra. Det er lite tvil om at lus, sykdom og så videre fra oppdrett i åpne merder er en trussel mot villfisken.
Klimakrisen har i sommer virkelig vist seg med flom, ras, tørke, hetebølger og skogbranner både i Norge og ute i verden. Planter tørker inn, landbruket sliter, og det produseres mindre mat.
Hvis vi skal nå våre klimamål, må også havbruk og oppdrettsnæring virkelig ta grep i egen produksjon.
Spørsmål om hva som må gjøres, er mange, noen av de viktigste er tatt opp nedenfor.
Hvilke klimautslipp og CO2 kommer faktisk fra havbruket for å produsere ca. 2 millioner tonn fisk per år, hvorav ca. 100.000 tonn laks sågar sendes med fly til Amerika og Østen, samt fra titusenvis av trailere og båter som frakter all laksen ut i verden og fôr til Norge? Det er overhodet ikke bærekraftig for klimaet.
En bør vel satse på kortreist fôr produsert i Norge fremfor frakt av soyafôr helt fra Amazonas?
Hvor raskt vil næringen oppnå null utslipp, null lus og null rømming for å bli bærekraftig for naturen?
Vi bør vel satse på lukkede anlegg både for villaksens skyld samt for miljø- og naturvern generelt?
Regjeringen ved miljøvernministeren bør lage en rapport som viser klimaregnskap og de naturskader oppdrett virkelig påfører vårt felles livsgrunnlag.
Norge skal redusere sitt klimautslipp med 50 prosent innen 2030. Da må havbruket også inn på banen for fullt. Oppdrett er årsak til en meget stor andel av våre klimautslipp og drives helt uakseptabelt.
De store overskuddene i næringen bør brukes til å møte det grønne skiftet raskere.
Det hjelper hverken kysten, Norge eller verden at det skapes flere arbeidsplasser som ikke er bærekraftige overfor klimaet og naturen. Det er å sage over den berømte greina vi sitter på. Klima- og naturkrisen er det aller viktigste å gjøre noe med nå, slik FNs generalsekretær innstendig ber hele verden om.
Vi snakker om å berge vårt livsgrunnlag på kloden for å unngå en eksistensiell krise.
Klemet Godtland er sivilingeniør og medlem av Naturvernforbundet.
Fleire artiklar
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Foto: Hatem Khaled / NTB
Krasnik og eg
Dei som følger debatten, kan sjå to ulike haldningar til Israel og Palestina utfalde seg.