Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kaj Skagen hevder i en kommentar i Dag og Tid 14. januar («Gisseldrama i kommentariatet») at stemmer i offentligheten som ønsker begrensninger av uvaksinertes rettigheter, er illiberale.
Han kan da ikke ha tatt i betraktning prinsippet i tradisjonell liberal rettighetstenkning om at retten til liv har forkjørsrett foran retten til frihet, når sistnevnte truer førstnevnte. Ethvert liberalt demokrati som vil regne seg selv som opplyst, har gjennom denne gjennomtenkte prioritering av rettigheter sikret seg et etisk handlingsrom for politiske tiltak, om ekstraordinære situasjoner oppstår som kaller på en slik prioritering.
En krig eller en pandemi, et invaderende virus med krigslignende effekter i samfunnsnedstengning, gjør nettopp det.
Det er for øvrig heller ikke lett å kjenne seg igjen i det som er Skagens utgangspunkt for sin kommentar, nemlig at han har blitt slått av hvordan ledende stemmer i kommentariatet i andre aviser har utvist moralsk forargelse over minoriteten uvaksinerte. De har ikke fått slippe til med sin historie. Inntrykket er det motsatte. Vaksinemotstandere har blitt portrettintervjuet i ulike helgemagasiner og kalt inn til debattprogrammer. Flere har fått fremføre lange argumentasjonsrekker, hvor de har fått briljere, i egne øyne, med en høyere innsikt i spørsmål om helse, helhet, renhet og sunnhet enn samlet vitenskap.
Trekk av elitisme er slående. Også forestillinger om eksepsjonalisme – vaksinemotstanderen er det enestående unntaksmennesket. Arketypen gnostikeren, som Skagen godt kjenner idéhistorien til, går igjen i blant oss.
