Om TorsmytenNORRØNTARVID YSTADOSLOFørsteamanuensis i norsk, Eldar Heide, hadde en artikkel i Dag og Tid om Hespriholmen og Torsmyten 5. januar som fortjener tilsvar. Hespriholmen har jeg ingen formening om, men det har jeg om Torsriten.
Førsteamanuensis i norsk, Eldar Heide, hadde en artikkel i Dag og Tid om Hespriholmen og Torsmyten 5. januar som fortjener tilsvar. Hespriholmen har jeg ingen formening om, men det har jeg om Torsriten.
Språkforskerne (og religionshistorikerne) er ikke enige om opprinnelsen til navnet på guden Tor, som ble den øverste på himmelen i førkristen tid. Den svenske forskeren Peter Jackson mener at navnet Tor kan være «et dikterspråklig ord» som har overlevd fra eldre tid, men som svært tidlig ble egennavn på guden .
Landnåmsberetningene forteller at utvandrerne kastet høysetestolpene over bord da de nærmet seg Island. Guden Tor bestemte at de skulle bosette seg der hvor disse drev i land. Den første landnåmsmannen, Ingolf Arnarson, fant senere stolpene igjen i en vik som han kalte reykja-vik (reykja = reke). Sagaene beskriver at høysetestolpene ville gi eieren «heill», det vil si lykke, velstand, trivsel og heder .
Disse stolpene eller søylene er sentrale i den indoeuropeiske religionen til tvillinggudene, sammen med en tverrligger danner de en port, porten til det hinsidige.
Jeg mener gudenavnet må stamme fra det germanske ordet for «dør» eller «port» som på gammel høytysk het tor og på nedertysk thor. Det kan altså svært tidlig ha vært ordet «port» på germansk som har gitt oss navnet på tordenguden Tor.
Torden het opprinnelig tore-dyn eller tor-dun, sammensatt av tor og døn. (Ref. dønne, drønne). Den opprinnelige betydningen kan ha vært «drønnet fra porten».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
