OL

Terje Sørensen

I dag er det debatter oppad vegger og nedad stolper om alt mulig under moderne olympiader, blant annet om doping og «feilkjønnethet».

Det har inspirert meg til å ta en titt på hvordan forholdene var under de hellenske olympiader i antikken. Og det var visst ikke mye bedre den gangen. Hør nå bare:

Da var det stor og energisk debatt og inderlige kontroverser rundt de antikke olympiske lekene, selv om temaene naturlig nok var forskjellige fra dagens. Noen av de viktigste problemene og kontroversene omfattet:

Korrupsjon og bestikkelser. Det var ikke uvanlig at utøvere eller bystater forsøkte å kjøpe seg seire ved å bestikke dommere eller andre utøvere. Selv om det var strenge regler mot slike handlinger, skjedde det likevel. De som ble tatt i fusk, ble straffet, og noen ganger ble byene deres tvunget til å finansiere statuer av Zevs, kjent som «Zanes», som ble plassert på veien til stadion som en påminnelse om skammen ved juks.

Uenigheter om regler og avgjørelser. Som i moderne sport, kunne dommeravgjørelser føre til sterke reaksjoner og uenigheter. Noen ganger kunne en hel bystat være fornærmet over en dom eller en straff, noe som førte til langvarige fiendskap mellom byene.

Politisk rivalisering. De olympiske lekene var ikke bare en sportsbegivenhet, men også en politisk plattform for greske bystater. Seier i lekene ble ofte sett på som en seier for hele bystaten, og konkurransene kunne bli påvirket av politiske allianser og rivaliseringer. Dette førte til at lekene ofte ble et sted for politisk propaganda og maktspill.

Doping (bruk av prestasjonsfremmende stoffer). Selv om det ikke fantes moderne doping som vi har i dag, var det kjent at utøvere i antikkens Hellas eksperimenterte med ulike stoffer og dietter for å forbedre ytelsen. Det er anekdoter om bruk av urter, sopp og andre substanser, selv om det ikke var den samme type regulering eller moraldebatt rundt dette som vi ser i dag.

Kjønn og deltakelse. Selv om kvinner ikke fikk delta i de olympiske lekene (med få unntak, som kvinnelige vogneiere), var det også her uenigheter. Det ble avholdt separate Hera-leker, hvor kvinner konkurrerte, men kjønnsskillene i de viktigste lekene var strengt opprettholdt, noe som kunne føre til debatter om kjønnsroller og rettigheter innenfor det greske samfunnet.

(Kvinnelige vogneiere refererer til kvinner som eide hester og vogner som deltok i konkurranser under de antikke olympiske leker. Selv om kvinner generelt ikke fikk delta som utøvere i de fleste idrettsgrener, kunne de delta indirekte som eiere av vogner og hester i hestekappløp. Det mest kjente eksempelet er Kyniska av Sparta, som var den første kvinnen som vant en olympisk seier som eier av en vogn, første gang i 396 f.Kr. og igjen i 392 f.Kr. Hun ble også den første kvinnen som hadde en statue reist til sin ære i Olympia. Dette viser at kvinner kunne være involvert i visse aspekter av de olympiske lekene, selv om de ikke fikk delta som utøvere.)

Selv om de antikke lekene hadde sine egne regler og tradisjoner, var det klart at de samme elementene av menneskelig konkurranse, ambisjon og konflikt som vi ser i dag, også eksisterte for over to tusen år siden.