JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Olav Nygard

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Olav Nygard (1884–1924).

Olav Nygard (1884–1924).

Foto: Ukjend / NTB

Olav Nygard (1884–1924).

Olav Nygard (1884–1924).

Foto: Ukjend / NTB

2756
20230203
2756
20230203

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Dikt

Tusen takk til Dag og Tid for at de set fokus på lyrikaren Olav Nygard ved å trykkja dikt frå den siste diktsamlinga hans, «Ved vedbande», som kom ut for hundre år sidan, eit år før han døydde berre 40 år gammal. Det gler meg storleg!

Det er nok ikkje mange i dag som kjenner til denne særmerkte diktaren frå Modalen i Hordaland. Det er fleire grunnar til det, han fekk berre utgjeve fire diktsamlingar i si levetid, og både språkform og innhald er vanskeleg tilgjengeleg.

Olav Nygards språk er rikt og variert med mange gamle uttrykk og samansette former som dei fleste vil trenga ordbok for å få med seg. Det han vil formidla, går òg langt utover kvardagsrealismen, Olav Nygard var ein visjonær mystikar som prøvde å gje «ljodham» til det Asbjørn Aarnes kallar det «ugjensigelige» med referanse til Charles Baudelaire. Det viser og til hans eigne erfaringar, som når han i «Minnevigsle» skriv om «den vaaren fyrehenge rivna», og han fekk eit glimt inn i den andre verda.

Som poet blir han av mange rekna som ein av dei store, Claes Gill uttrykte ein gong at hadde Olav Nygard uttrykt seg på eit verdsspråk, ville han hatt eit namn i verdslitteraturen, saman med Keats, Burns og Shakespeare som han og omsette. Når eg skriv dette, sit eg med førsteutgåva av Flodmaal frå 1913, kjøpt av svigerfar min for meir enn nitti år sidan og med hans understrekingar og små kommentarar. Det er som ein lysande liten skatt.

Skal ein framheva eit dikt av Olav Nygard, må det vera «Til son min», som var mellom dei dikta som låg att då han døydde så altfor tidleg. Asbjørn Aarnes framhevar òg dette diktet som eit høgdepunkt i Nygards dikting, ja, kanskje i norsk lyrikk i det heile (Poesien hos Olav Nygard, Pax 2004). «Far, skal eg få eit dikt?» spør sonen Sigurd. Faren svarar: «Ja, og det er eit dikt som ingen son i verda har fått maken til.» Kanskje han hadde rett i det? Eg siterar den fantastiske avslutninga av diktet:

Daa brast dei aandelett æterkringar,

Og jorda med si dragmakt naadde inn.

Daa seig du kvar den stund i mindre svingar

Til du i vogga låg med varme kinn.

I 1984, då det var hundre år sidan diktaren vart fødd, gav Norsk Bokreisingslag ut Dikt i samling, med eit fint etterord av Conrad Clausen og ei helsingsliste. Til neste år er det 100 år sidan han døydde 11. februar 1924, det bør òg markerast.

Til Olav Nygard

Vintermorgon,

gjennomskinleg og uforløyst

det knasar i is langs vegen

tida sprekk og vert

vidopen mot det andre

ljoset brenn februarkaldt

inn i vestlandsdagen

å vera heime i bygda

å leva i kosmos

uroleg søkjande over jordskorpa

der «sola skyt livkveikjingspiler

til hundradtals klotar og fleir.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Dikt

Tusen takk til Dag og Tid for at de set fokus på lyrikaren Olav Nygard ved å trykkja dikt frå den siste diktsamlinga hans, «Ved vedbande», som kom ut for hundre år sidan, eit år før han døydde berre 40 år gammal. Det gler meg storleg!

Det er nok ikkje mange i dag som kjenner til denne særmerkte diktaren frå Modalen i Hordaland. Det er fleire grunnar til det, han fekk berre utgjeve fire diktsamlingar i si levetid, og både språkform og innhald er vanskeleg tilgjengeleg.

Olav Nygards språk er rikt og variert med mange gamle uttrykk og samansette former som dei fleste vil trenga ordbok for å få med seg. Det han vil formidla, går òg langt utover kvardagsrealismen, Olav Nygard var ein visjonær mystikar som prøvde å gje «ljodham» til det Asbjørn Aarnes kallar det «ugjensigelige» med referanse til Charles Baudelaire. Det viser og til hans eigne erfaringar, som når han i «Minnevigsle» skriv om «den vaaren fyrehenge rivna», og han fekk eit glimt inn i den andre verda.

Som poet blir han av mange rekna som ein av dei store, Claes Gill uttrykte ein gong at hadde Olav Nygard uttrykt seg på eit verdsspråk, ville han hatt eit namn i verdslitteraturen, saman med Keats, Burns og Shakespeare som han og omsette. Når eg skriv dette, sit eg med førsteutgåva av Flodmaal frå 1913, kjøpt av svigerfar min for meir enn nitti år sidan og med hans understrekingar og små kommentarar. Det er som ein lysande liten skatt.

Skal ein framheva eit dikt av Olav Nygard, må det vera «Til son min», som var mellom dei dikta som låg att då han døydde så altfor tidleg. Asbjørn Aarnes framhevar òg dette diktet som eit høgdepunkt i Nygards dikting, ja, kanskje i norsk lyrikk i det heile (Poesien hos Olav Nygard, Pax 2004). «Far, skal eg få eit dikt?» spør sonen Sigurd. Faren svarar: «Ja, og det er eit dikt som ingen son i verda har fått maken til.» Kanskje han hadde rett i det? Eg siterar den fantastiske avslutninga av diktet:

Daa brast dei aandelett æterkringar,

Og jorda med si dragmakt naadde inn.

Daa seig du kvar den stund i mindre svingar

Til du i vogga låg med varme kinn.

I 1984, då det var hundre år sidan diktaren vart fødd, gav Norsk Bokreisingslag ut Dikt i samling, med eit fint etterord av Conrad Clausen og ei helsingsliste. Til neste år er det 100 år sidan han døydde 11. februar 1924, det bør òg markerast.

Til Olav Nygard

Vintermorgon,

gjennomskinleg og uforløyst

det knasar i is langs vegen

tida sprekk og vert

vidopen mot det andre

ljoset brenn februarkaldt

inn i vestlandsdagen

å vera heime i bygda

å leva i kosmos

uroleg søkjande over jordskorpa

der «sola skyt livkveikjingspiler

til hundradtals klotar og fleir.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis