Gaza

Raymond Johansen

I et brev til FN ber Norge og 52 andre land om stans av våpensalg til Israel. I Aftenposten 21. november beskylder Skjalg Stokke Haugen og Torkel Brekke fra Civita regjeringen for en aktivistisk utenrikspolitikk. De hevder at initiativet skader norske interesser ved at man samarbeider med autoritære stater som «er i en global konflikt mot Vesten».

Denne fremstillingen trenger en korrigering. Folkeretten og internasjonal humanitær rett (IHL) er grunnleggende prinsipper som Norge har forpliktet seg til å følge. Disse prinsippene er essensielle for å sikre rettferdighet og beskyttelse av sivile i konfliktområder.

Norsk Folkehjelp har jobbet i Midtøsten siden 1982. Den store bekymringen vi nå møter på bakken, er at den skjøre regelstyrte verdensordenen som FN representerer, trues. Mange i Midtøsten opplever at vestlige land, spesielt i forbindelse med krigen i Gaza, har vært unnfallende og ikke tatt klare standpunkt mot brudd på menneskerettighetene og folkeretten.

Lokale menneskerettighets- og kvinneorganisasjoner roper varsku. De frykter at de internasjonale avtalene og resolusjonene som skal beskytte organisasjons- og ytringsfriheten, står for fall. Da blir handlingsrommet for organisasjonsarbeid i autoritære stater enda mindre enn i dag. Forkjempere for demokrati og menneskerettigheter risikerer allerede livet og år i fengsel for å stå opp for sine demokratiske rettigheter og retten til frihet fra undertrykkelse og okkupasjon.

Norge har en lang tradisjon for å støtte opp om FN. En etisk utenrikspolitikk som tar hensyn til menneskerettigheter og humanitære behov, bidrar til global stabilitet og styrker Norges internasjonale omdømme. Etter at Norge sto tydelig fram som forsvarer av den internasjonale rettsorden i forhold til krigen i Gaza, har troverdigheten blant befolkningen i Midtøsten økt. At Norge, som ett av svært få vestlige land, har stått opp for de internasjonale prinsippene, blir verdsatt av folk over hele regionen.

FNs resolusjoner er resultat av møysommelig diplomati og forhandlinger som sikrer størst mulig tyngde bak vedtakene. Å samarbeide med ulike land i spesifikke saker betyr ikke at man støtter alle deres handlinger eller politiske mål. Norges signatur på brevet til FN leses nok av folk i regionen som et uttrykk for støtte til folkeretten, ikke som allianse med autoritære regimer. Signaturen er også helt i tråd med FNs internasjonale domstols (ICJ) tilråding som fastslår at alle land, uavhengig av styresett, har ansvar for å forhindre brudd på folkeretten og forbrytelser i Gaza.

Brekke og Haugen tar til orde for rasjonell realpolitikk, ikke aktivisme. Vi mener det er viktig å forstå at realpolitikk ikke bare handler om makt og egeninteresse, men også om å opprettholde internasjonale normer og rettferdighet. En politikk som ignorerer disse aspektene er ikke rasjonell, men snarere skadelig for Norge og verdenssamfunnet. Ja, maktbalansen skifter, og vestlig dominans er under press. Og nettopp da er det ekstra viktig at realpolitikk også bygger på etiske og humanitære hensyn. Det skaper tillit i det globale sør og blant opinionen i Midtøsten. Vi ser det hver dag i landene vi arbeider. Og vi ser dessverre økende mistillit når Vesten ikke respekterer disse hensynene.

Derfor var det riktig av Norge å slutte seg til Tyrkia og 52 andre staters brev mot krigføringen i Gaza. Vi, og mange med oss som har kjempet for at folkeretten skal respekteres i Midtøsten, setter stor pris på at Norge har valgt å være prinsipiell. Vi håper Norge vil øke innsatsen for å få flere vestlige land med på laget.

Raymond Johansen er general­sekretær i Norsk Folkehjelp.