Over 1000 transportmilliarder uten oversikt over klimakonsekvenser. Nasjonal transportplan, NTP, ble vedtatt av Stortinget i vår og gjelder i tolv år. Det meste av planens 100 milliarder årlige kroner går til investeringer, drift og vedlikehold av riksvei og bane. Utenom NTP brukes ca. 20 milliarder skattekroner til veier fra kommuner og fylkeskommuner, pluss bompenger.
Med en dramatisk klimautvikling er det oppsiktsvekkende at så stor ressursbruk ikke ledsages av oversikt over klimakonsekvensene, karbonavtrykket, verken samlet eller for den enkelte transportform. Karbonavtrykk er et veletablert, helhetlig klimabegrep i fagmiljø og transportetater. NTP gir imidlertid inntrykk av at transportens klimavirkning er begrenset til drivstoff til transport og maskiner i henhold til Statistisk sentralbyrå. Når det i planen fremmes en visjon om utslippsfri anleggsektor, er også denne begrenset til redusert drivstoff. Altså bare en brøkdel av problemet.
Anleggsmaskiner, materialer og naturtap gir store utslipp. I fagkretser anslås 30.000–45.000 tonn CO2 per milliard kroner investert i vei og bane som karbonavtrykk i de fleste anlegg, hvorav tredjeparten fra maskiner og lastebiler. Anleggsmaskiner produseres i liten grad her til lands, kun noen få mindre gravemaskiner blir modifisert fra diesel til batteridrift. Motsatt er det med anleggssektorens byggematerialer, det meste produseres innenlands. Visjonen om «utslippsfri anleggssektor» betyr altså å påvirke de store maskinprodusentene, der er Norges innflytelse liten. Derimot finnes betydelig potensial i å redusere karbonavtrykket fra materialene ved kreativ planlegging, byggeteknikk og materialteknologi, ikke minst å begrense mengder. Begge deler fordrer at næringslivets konkurranseevne mobiliseres, klimahensyn verdsettes – og at lokalpolitikere forstår klimakonsekvenser. Offentlige innkjøp med klimabetingelser er en forutsetning. Men rammene i NTP og årlige budsjetter er knappe og gir lite vekt på klima, kostnadene avgjør.
NTP viser nå at CO2-utslipp fra naturtap er langt større enn vi har trodd, særlig fra myr. Dette er dramatisk, for her hjelper teknisk utvikling lite, bare reduksjon av arealbruk, dvs. mindre bygging, kan redusere slike utslipp vesentlig. Om dette tier planen. En konsekvens av mangel på karbonavtrykk i NTP, er at jernbanen framstår med et CO2-utslipp på om lag 50.000 tonn, dvs. direkteutslippet fra baner med dieseldrift. Slik oppgis neppe mer enn 5–10 prosent av det samlede karbonavtrykk fra dagens jernbane! For veisektoren oppgis at direkteutslippet er ca. 9 millioner tonn, dette er drivstoffet, og utgjør ca. 70–75 prosent av det totale karbonavtrykket fra veitransport, inkludert bilhold. Transporten bidrar betydelig til global oppvarming, NTP-rammen alene kan dreie seg om 30 millioner tonn CO2. Når NTP ikke viser klimakonsekvenser viser det seg naturlig nok i politikken:
Ny jernbane i Nord-Norge skal med i konseptvalgutredning. Dette skapte røre nordpå, for rett før NTP-behandlingen (!) hadde Stortinget vedtatt å bygge bane mot Tromsø! Bak sto sågar partier med sterk klimaprofil. Prisen kan bli opp mot 150 milliarder, dagens teknologi tilsier i så fall CO2-utslipp i skala 4–5 millioner tonn, som all innenriks luftfart i fire år. Hva tenkte sittende og avgåtte fylkesordførere i Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland om klima, da de i vinter krevde økt satsing på Sørlandsbanen. Først i køen deres er kopling av Sørlands- og Vestfoldbanen, 25–30 milliarder kroner og kanskje opp mot én million tonn CO2. Mens Nye veier AS bygger firefelts motorvei parallelt på E18, med rikelig kapasitet i overskuelig framtid.
Komplette klimabudsjett og -regnskap er gjengs på større vei- og baneprosjekter. To eksempler: Follobanen, to mil jernbane ut fra Oslo: ca. 800.000 tonn CO2 til tross for at hele tunnelen er drevet elektrisk. Verdens dypeste og lengste undersjøiske motorveitunnel er vedtatt på E39 Rogfast, et prosjekt preget av kostnadspress og bompengevegring. Slappe klimakrav forverres ytterligere i forhold til ny kunnskap mens tiden går. Anslagsvis én million tonn CO2 fra byggingen vil etterfølges av kostbar og energikrevende drift. Ferjefri E39 planlegges videreført mens ferjer og biler blir utslippsfrie med batterier og hydrogen. Rogfast er foreldet og en tikkende klimaskandale.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
