JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Når vil Riksrevisjonen revidera Ullevål universitetssjukehus?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Styret for Oslo universitetssjukehus (OUS) har vedteke dei endelege planane for det nye Rikshospitalet, eit nytt Aker sjukehus og nedlegging av Ullevål sjukehus.

Styret for Oslo universitetssjukehus (OUS) har vedteke dei endelege planane for det nye Rikshospitalet, eit nytt Aker sjukehus og nedlegging av Ullevål sjukehus.

Foto: Lise Åserud / NTB

Styret for Oslo universitetssjukehus (OUS) har vedteke dei endelege planane for det nye Rikshospitalet, eit nytt Aker sjukehus og nedlegging av Ullevål sjukehus.

Styret for Oslo universitetssjukehus (OUS) har vedteke dei endelege planane for det nye Rikshospitalet, eit nytt Aker sjukehus og nedlegging av Ullevål sjukehus.

Foto: Lise Åserud / NTB

3100
20231020
3100
20231020

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Sjukehusstrid

Siviløkonom Eilif Holte spurde, i Dag og Tid 13. januar 2023, om riksrevisoren Karl Erik Schjøtt Pedersen stoppa revisjonsarbeidet som gjeld nedlegging av Ullevål sjukehus / flytting av sjukehuset. Schjøtt Pedersens svar i Dag og Tid 20. januar var at Riksrevisjonen hausten 2021 vurderte å setta i gang «undersøkelser på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i sykehusbygg». Men Riksrevisjonen kunne ikkje gå inn i politiske «beslutningsprosesser før investeringsbeslutningen er tatt».

Riksrevisjonen ville heller ikkje undersøka realismen i Helse Sør-Aust (HSØ) sin store lånesøknad på 30 milliardar til Oslo Universitetssjukehus (OUS). Holte viser til ei rekkje opprør mot «kontroversielle disposisjonar i sjukehussektoren» og spør kvifor ikkje Riksrevisjonen vil «sjå nærare på om dette var ein ansvarleg omgang med statlege midlar» (Dag og Tid 13. januar).

Riksrevisjonen hadde heller ikkje klart svar på kor OUS skal ligge.

Riksrevisor Schjøtt Pedersen skreiv så seint som i januar i år at avgjerda om Riksrevisjonen skal gjennomføra undersøkinga, er utsett «til endelig beslutning er tatt i saken». Riksrevisjonens kollegium «vil gjøre en vurdering av om vi skal sette i gang denne undersøkelsen når det er besluttet hvor OUS skal ligge.» (Dag og Tid, 3. februar.)

OUS-problem skapte av HSØ og OUS er at tre godt drivne, landsdekkande spesialsjukehus – Rikshospitalet, Ullevål og Gaustad psykiatriske sykehus – vert nå rørte i hop i ei mølje saman med Aker sjukehus, og ingen veit kor dette endar.

Det er mykje som manglar i planar og konsekvensanalysar rundt sjukehusutbygginga i Oslo, helseregionen og landet elles. Dette vert stadig meir kostbart, og det vert sløst med tid, fordi ein ikkje er villig til å sjå på heilskapen i sjukehusstrukturen i landet. Sjukehusutbygging vert halde utanfor stortingsvedtak, sjølv om det belastar ein stor del av landets nasjonalbudsjett.

Ei grundig utgreiing, konsekvensanalysar og reviderte planar skulle vore lagde fram for Stortinget før utbygging/endring/nedlegging av sjukehus i landet. Revisjonen må ikkje koma etterpå, når skaden har skjedd. Da ville truleg Riksrevisjonen og vi andre hatt eit demokratisk vedtak å halda oss til.

Kven har ansvaret? Helse Sør-Aust eller Stortinget?

Eit HSØ-vedtak er ikkje det same som eit stortingsvedtak om å legga ned sjukehus i Oslo. Å legga ned Ullevål har aldri vore votert over i Stortinget. I staden vart ansvaret lagt til styret i det regionale helseføretaket, HSØ, som vedtok nedlegging.

Vi er einige med Eilif Holte som meiner at å legga ned Ullevål sjukehus er «medisinsk og økonomisk uforsvarlig». I tillegg er det mangel på demokratisk kontroll når det er planar om at tre store landsdekkande spesialsjukehus skal leggast ned / flyttast, utan eit einaste stortingsvedtak.

Per Aschjem er psykiatrisk sjukepleiar og styremedlem i Redd Ullevål sykehus.

Bjørg Marit Andersen er professor dr.med. og tidlegare interimstyreleiar for Redd Ullevål sykehus, no vanleg medlem.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Sjukehusstrid

Siviløkonom Eilif Holte spurde, i Dag og Tid 13. januar 2023, om riksrevisoren Karl Erik Schjøtt Pedersen stoppa revisjonsarbeidet som gjeld nedlegging av Ullevål sjukehus / flytting av sjukehuset. Schjøtt Pedersens svar i Dag og Tid 20. januar var at Riksrevisjonen hausten 2021 vurderte å setta i gang «undersøkelser på beslutningsgrunnlaget for konseptvalg ved investeringer i sykehusbygg». Men Riksrevisjonen kunne ikkje gå inn i politiske «beslutningsprosesser før investeringsbeslutningen er tatt».

Riksrevisjonen ville heller ikkje undersøka realismen i Helse Sør-Aust (HSØ) sin store lånesøknad på 30 milliardar til Oslo Universitetssjukehus (OUS). Holte viser til ei rekkje opprør mot «kontroversielle disposisjonar i sjukehussektoren» og spør kvifor ikkje Riksrevisjonen vil «sjå nærare på om dette var ein ansvarleg omgang med statlege midlar» (Dag og Tid 13. januar).

Riksrevisjonen hadde heller ikkje klart svar på kor OUS skal ligge.

Riksrevisor Schjøtt Pedersen skreiv så seint som i januar i år at avgjerda om Riksrevisjonen skal gjennomføra undersøkinga, er utsett «til endelig beslutning er tatt i saken». Riksrevisjonens kollegium «vil gjøre en vurdering av om vi skal sette i gang denne undersøkelsen når det er besluttet hvor OUS skal ligge.» (Dag og Tid, 3. februar.)

OUS-problem skapte av HSØ og OUS er at tre godt drivne, landsdekkande spesialsjukehus – Rikshospitalet, Ullevål og Gaustad psykiatriske sykehus – vert nå rørte i hop i ei mølje saman med Aker sjukehus, og ingen veit kor dette endar.

Det er mykje som manglar i planar og konsekvensanalysar rundt sjukehusutbygginga i Oslo, helseregionen og landet elles. Dette vert stadig meir kostbart, og det vert sløst med tid, fordi ein ikkje er villig til å sjå på heilskapen i sjukehusstrukturen i landet. Sjukehusutbygging vert halde utanfor stortingsvedtak, sjølv om det belastar ein stor del av landets nasjonalbudsjett.

Ei grundig utgreiing, konsekvensanalysar og reviderte planar skulle vore lagde fram for Stortinget før utbygging/endring/nedlegging av sjukehus i landet. Revisjonen må ikkje koma etterpå, når skaden har skjedd. Da ville truleg Riksrevisjonen og vi andre hatt eit demokratisk vedtak å halda oss til.

Kven har ansvaret? Helse Sør-Aust eller Stortinget?

Eit HSØ-vedtak er ikkje det same som eit stortingsvedtak om å legga ned sjukehus i Oslo. Å legga ned Ullevål har aldri vore votert over i Stortinget. I staden vart ansvaret lagt til styret i det regionale helseføretaket, HSØ, som vedtok nedlegging.

Vi er einige med Eilif Holte som meiner at å legga ned Ullevål sjukehus er «medisinsk og økonomisk uforsvarlig». I tillegg er det mangel på demokratisk kontroll når det er planar om at tre store landsdekkande spesialsjukehus skal leggast ned / flyttast, utan eit einaste stortingsvedtak.

Per Aschjem er psykiatrisk sjukepleiar og styremedlem i Redd Ullevål sykehus.

Bjørg Marit Andersen er professor dr.med. og tidlegare interimstyreleiar for Redd Ullevål sykehus, no vanleg medlem.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis