Politikk

Ane Hoel

Den 26. mars gikk 76 prosent av den stemmeberettigede befolkningen av Cubas 11,1 millioner til urnene i 23.648 valglokaler for å velge 470 representanter til ny nasjonalforsamling. Stemmerettsalderen er 16 år. Valgurnene blir bevoktet av skolebarn, noe som er en del av deres demokratiske undervisning.

Prosentandelen av kvinner ble 55,3 prosent, den nest høyeste i verden. Ved forrige valg til Nasjonalforsamlingen i 2018, var andelen kvinner på 53 prosent. Valgdeltagelsen var 1,8 prosent høyere enn folkeavstemningen om den nye familieloven i september 2022 og 7,36 prosent høyere enn ved forrige kommunevalg. Valgdeltakelsen på Cuba gjenspeiler uten tvil det høye utdanningsnivået og den store folkelige deltakelsen i valgprosessens tre trinn. Den ideologiske bevisstheten om den cubanske revolusjonens likhetsideal er befolkningens viktigste forsvar mot USAs over 60 år lange økonomiske blokade av landet.

Det er ikke rapportert om voldshandlinger eller uregelmessigheter ved valget, til tross for at det ikke manglet på oppfordring til å la være å stemme, fra revolusjonens fiender på den andre siden (144 km) av dammen.

Den 19. april skal den nyvalgte nasjonalforsamlingen konstitueres. Det er mange interessante detaljer ved det cubanske demokratiet som et land som Norge gjerne kunne ta lærdom av, for eksempel avlønningen av representantene. På Cuba fortsetter representantene i Nasjonalforsamlingen i sine yrker og stillinger fra før de ble valgt, og lønnen er også den samme som før. På denne måten unngår man å skape en privilegert elite som lever under helt andre forhold enn folk flest, slik det er blitt i Norge hvor representantene er tillatt å øke sin egen lønn skyhøyt over gjennomsnittet i befolkningen.

Den cubanske nasjonalforsamlingen står, som alle cubanske myndigheter, overfor store utfordringer, først og fremst med USAs økonomiske krigføring som har pågått i over 60 år. Sanksjonene tar sikte på å nekte befolkningen tilgang til det nødvendige for å leve et verdig liv, slik at de gjør opprør mot sin egen regjering. Nå har Mexico satt seg i spissen for å få bukt med USAs krig mot Cuba. Det burde ikke være vanskelig. Alle landene i FN har i 30 år stemt mot USA og Israel i denne saken. Til og med Norge gjør dette, men heller ikke mer. Om det blir lettelser i sanksjonene, avhenger av EU, som enn så lenge følger USA når det gjelder å etterleve sanksjonene i praksis.

Men en opplyst befolkning er vanskelig å kue. Fri abort, 1 års svangerskapspermisjon, gratis barnehage, skole og utdanning samt gratis helsetjeneste er verd å forsvare, ja, kanskje det aller viktigste for å skape et godt samfunn for alle. Vesten, Norge inkludert, er livredde for å lære noe av Cubas likhetsideologi. Vi klynger oss til Cubas såkalte «menneskerettighetsbrudd», og overser glatt den terrorvirksomhet USA utøver overfor landet. Cubanerne sender sine helsearbeidere ut over verden, mens vi, vi har klokketro på at det er med våpen, med våre våpen, vi skaper fred.

Ane Hoel er vara til styret i Cubaforeningen i Noreg.