JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Merkeleg bispenominasjon

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2267
20230526
2267
20230526

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kyrkja

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.

Ein som fleire ønskjer seg som kandidat, er professor i kyrkjehistorie, Hallgeir Elstad. Han er frå bispedømmet og var kandidat førre gong. Han er sterkt fagleg og vitskapleg skolert. Han har også mykje prestepraksis og er ein dyktig predikant. Han kjenner bispedømmet godt. Korleis er det mogleg ikkje å ta han med? Vi veit at han er villig til å stille og har vore til intervju. Det kan berre bety at rådets fleirtal ikkje ønskjer han. Kvifor?

Eg håpar inderleg at eg tar feil, men eg kan ikkje fri meg frå ein sterk mistanke: Rådets fleirtal ønskjer å støtte ein spesiell kandidat. Derfor har dei unngått ein som kunne vera ein sterkare konkurrent til vedkomande. Behandlinga i rådet er hemmeleg. Vi «utanfor» veit ingenting.

Biskopen skal vareta bispedømmet. Hen skal ha tilsyn med kyrkjelydar, prestar, andre kyrkjelege tilsette og tillitsvalde. Bispeembetet er eit læreembete. Hen skal vareta og verne kyrkja si lære. Det krevst derfor stor teologisk tyngde, ikkje nødvendigvis alltid professorkompetanse, men bispekollegiet treng no ein medlem frå akademia.

Biskopen skal vigsle nye kyrkjehus, prestar og andre tilsette som krev vigsling. Hen skal i samtale prøve prestekandidatane om dei deler kyrkja si tru. Hen innehar «einskapens embete». Hen skal halde kyrkja saman. Hen må derfor vere forsiktig med fronte teologiske og kyrkjepolitiske særstandpunkt.

Noverande tilsettingsprosess er avleggs. Det er ein dårlig variant av statskyrkja si ordning, men før kunne ein stemme på andre kandidatar enn de nominerte. Det kan ein ikkje no. Ein har rett nok høve etter visse reglar til ein supplerande nominasjon. En slik prosess er no sett i gang.

Noverande ordning bør erstattast med at biskopane blir valde og ikkje tilsette, på line med dei andre folkekyrkjene i Norden. Bispedømmeråda har no altfor stor makt.

Eg håpar at eg tar feil med min mistanke. Gjer eg ikkje det, kan dette nærme seg maktmisbruk og manipulering. Det skal vi ha oss fråbedt.

Olav Holten er prost emeritus.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Kyrkja

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.

Ein som fleire ønskjer seg som kandidat, er professor i kyrkjehistorie, Hallgeir Elstad. Han er frå bispedømmet og var kandidat førre gong. Han er sterkt fagleg og vitskapleg skolert. Han har også mykje prestepraksis og er ein dyktig predikant. Han kjenner bispedømmet godt. Korleis er det mogleg ikkje å ta han med? Vi veit at han er villig til å stille og har vore til intervju. Det kan berre bety at rådets fleirtal ikkje ønskjer han. Kvifor?

Eg håpar inderleg at eg tar feil, men eg kan ikkje fri meg frå ein sterk mistanke: Rådets fleirtal ønskjer å støtte ein spesiell kandidat. Derfor har dei unngått ein som kunne vera ein sterkare konkurrent til vedkomande. Behandlinga i rådet er hemmeleg. Vi «utanfor» veit ingenting.

Biskopen skal vareta bispedømmet. Hen skal ha tilsyn med kyrkjelydar, prestar, andre kyrkjelege tilsette og tillitsvalde. Bispeembetet er eit læreembete. Hen skal vareta og verne kyrkja si lære. Det krevst derfor stor teologisk tyngde, ikkje nødvendigvis alltid professorkompetanse, men bispekollegiet treng no ein medlem frå akademia.

Biskopen skal vigsle nye kyrkjehus, prestar og andre tilsette som krev vigsling. Hen skal i samtale prøve prestekandidatane om dei deler kyrkja si tru. Hen innehar «einskapens embete». Hen skal halde kyrkja saman. Hen må derfor vere forsiktig med fronte teologiske og kyrkjepolitiske særstandpunkt.

Noverande tilsettingsprosess er avleggs. Det er ein dårlig variant av statskyrkja si ordning, men før kunne ein stemme på andre kandidatar enn de nominerte. Det kan ein ikkje no. Ein har rett nok høve etter visse reglar til ein supplerande nominasjon. En slik prosess er no sett i gang.

Noverande ordning bør erstattast med at biskopane blir valde og ikkje tilsette, på line med dei andre folkekyrkjene i Norden. Bispedømmeråda har no altfor stor makt.

Eg håpar at eg tar feil med min mistanke. Gjer eg ikkje det, kan dette nærme seg maktmisbruk og manipulering. Det skal vi ha oss fråbedt.

Olav Holten er prost emeritus.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis