JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Markusevangeliet som den fyrste påskekrim?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Foto: Arnstein Rønning, 2008

Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Foto: Arnstein Rønning, 2008

3318
20230421
3318
20230421

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Religion

Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.

Når ho valde Markusevangeliet, er det fordi det er den eldste skriftlege nedteikninga som me har av ord og handlingar av Jesus, sannsynlegvis frå 60-talet. Men dei same vurderingane kan me gjera rundt alle dei fire evangelia.

Lever dei opp til nemninga påskekrim på line med notidig kriminallitteratur? Ja, viss ein fokuserer på at dei skildrar ein arrestasjon, at saka vert ført for to rettsinstansar med ulik kompetanse (Det høge rådet og Pilatus), påverknad utanfrå ved folkehopen som ropar krossfest – ein slags analogi til vår tids mediepress, og ei avretting basert på ein urettferdig prosess.

Men så vidt eg har skjøna, skal krimlitteratur ikkje på førehand røpa brotsverket eller «plottet», men i høgda koma med hint. Dette kriteriet innfrir evangelia ikkje. For Jesus seier mange gonger i evangelia tydeleg at dei religiøse leiarane i Jerusalem kjem til å ta livet av han – noko elevane hans ikkje skjøna. Her treng ein ikkje postulera at Jesus hadde overmenneskeleg innsikt, her var det nok med alminneleg fornuft. For Jesu brot på sabbatsføresegnene, og ikkje minst inntoget i Jerusalem og reinsinga av tempelet rett før den jødiske påskefesten i år 30, verka så provoserande på dei jødiske leiarane at mange må ha forstått at det ville setja fart i deira ynskje om å ta han av dage.

Også eit meir grunnleggjande drag ved evangelia skil dei ifrå notidig krim. Og det er at alle evangelistane skriv ut frå trua på ei «overhistorie». Nemleg at det som utfaldar seg djupast sett er Guds vilje, og at den tiltalte er ein Messias som dei jødiske leiarane ikkje skjønar, ja, at han beinveges er Guds son. Evangelistane ser vidare si oppgåve ikkje i å underhalda, men vekkja eller styrkja trua på Jesus hjå lesarane.

Avrettinga av Jesus plar ofte utløysa diskusjonar om kven som hadde ansvaret, jødane eller romarane? Åpen Bok var også inne på dette. Historisk-konkret er svaret enkelt: Det var begge partar, i ei form for samverknad. Så lenge ein berre drøftar saka på det konkrete planet, vil det lett bli brukt i skummel antisemittisk lei. Men ut frå «overhistoria» var det menneskeætta, vi alle, som tok livet av Jesus. Måten han gav seg sjølv for andre på, vil alltid utløysa destruktive motkrefter i verda vår, slik ho no eingong er.

Om dramaet rundt Jesu siste dagar i Jerusalem, slik det er skildra i evangelia, bør kallast påskekrim, er vel til sjuande og sist eit definisjonsspørsmål. Men med dei atterhalda eg har nemnt, vil eg konkludera med at det å ha tidshistorisk fokus på dei kriminologiske sidene kan gje oss friske augo som riv oss ut av vanen når me les evangelia sine framstillingar.

Arild Vøllestad er pensjonert prest.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Religion

Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.

Når ho valde Markusevangeliet, er det fordi det er den eldste skriftlege nedteikninga som me har av ord og handlingar av Jesus, sannsynlegvis frå 60-talet. Men dei same vurderingane kan me gjera rundt alle dei fire evangelia.

Lever dei opp til nemninga påskekrim på line med notidig kriminallitteratur? Ja, viss ein fokuserer på at dei skildrar ein arrestasjon, at saka vert ført for to rettsinstansar med ulik kompetanse (Det høge rådet og Pilatus), påverknad utanfrå ved folkehopen som ropar krossfest – ein slags analogi til vår tids mediepress, og ei avretting basert på ein urettferdig prosess.

Men så vidt eg har skjøna, skal krimlitteratur ikkje på førehand røpa brotsverket eller «plottet», men i høgda koma med hint. Dette kriteriet innfrir evangelia ikkje. For Jesus seier mange gonger i evangelia tydeleg at dei religiøse leiarane i Jerusalem kjem til å ta livet av han – noko elevane hans ikkje skjøna. Her treng ein ikkje postulera at Jesus hadde overmenneskeleg innsikt, her var det nok med alminneleg fornuft. For Jesu brot på sabbatsføresegnene, og ikkje minst inntoget i Jerusalem og reinsinga av tempelet rett før den jødiske påskefesten i år 30, verka så provoserande på dei jødiske leiarane at mange må ha forstått at det ville setja fart i deira ynskje om å ta han av dage.

Også eit meir grunnleggjande drag ved evangelia skil dei ifrå notidig krim. Og det er at alle evangelistane skriv ut frå trua på ei «overhistorie». Nemleg at det som utfaldar seg djupast sett er Guds vilje, og at den tiltalte er ein Messias som dei jødiske leiarane ikkje skjønar, ja, at han beinveges er Guds son. Evangelistane ser vidare si oppgåve ikkje i å underhalda, men vekkja eller styrkja trua på Jesus hjå lesarane.

Avrettinga av Jesus plar ofte utløysa diskusjonar om kven som hadde ansvaret, jødane eller romarane? Åpen Bok var også inne på dette. Historisk-konkret er svaret enkelt: Det var begge partar, i ei form for samverknad. Så lenge ein berre drøftar saka på det konkrete planet, vil det lett bli brukt i skummel antisemittisk lei. Men ut frå «overhistoria» var det menneskeætta, vi alle, som tok livet av Jesus. Måten han gav seg sjølv for andre på, vil alltid utløysa destruktive motkrefter i verda vår, slik ho no eingong er.

Om dramaet rundt Jesu siste dagar i Jerusalem, slik det er skildra i evangelia, bør kallast påskekrim, er vel til sjuande og sist eit definisjonsspørsmål. Men med dei atterhalda eg har nemnt, vil eg konkludera med at det å ha tidshistorisk fokus på dei kriminologiske sidene kan gje oss friske augo som riv oss ut av vanen når me les evangelia sine framstillingar.

Arild Vøllestad er pensjonert prest.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis