Autisme
Mangelfullt om autisme
Illustrasjon: Anna Bergbauer / Shutterstock / NTB
Ida Lødemel Tvedt hadde nylig to artikler om autisme i Dag og Tid. Dessverre er artiklene mangelfulle når det gjelder objektive data om tilstanden. De dreier seg i stedet om de subjektive forandringene som pasientene selv erfarer.
Autisme er ikke så mystisk som mange vil ha det til. Selv for ti år siden kunne man påvise en del forandringer i hjernen hos noen pasienter. Moderne MRI, med betydelig bedre oppløselighet enn før, som muliggjør detaljert informasjon om selv meget små strukturer i hjernen, har gitt et meget mer nyansert bilde av de sykelige forandringer som man kan se hos en stor del av pasientene. Dette gjelder i betydelig grad patologiske forandringer i amygdala, en kjerne som ligger i dypet av hjernen.
Man har fra før betydelige kunnskaper om amygdalakjernens funksjon. De har gitt opphav til betegnelsen «hjernens dirigent av følelser». Amygdala er delt i mange små enkeltkjerner. Hver av dem har antagelig innvirkning på spesifikke følelser og subjektive erfaringer hos den enkelte pasient, som da ytrer seg i emosjonell aktivitet, sosiale funksjoner, dannelse av hukommelse og evne til å ta funksjonelle avgjørelser.
For å kunne si at de funn man gjør hos noen, er sykelige, har man naturligvis gjort tilsvarende undersøkelser på barn som er bedømt som normale, og som da fremviser andre funn i hjernen. MRI-undersøkelsene som har blitt stadig mer sofistikerte, har påvist en betydelig økende hyppighet av sykelige funn hos mennesker innenfor det autistiske spektrum.
Det er fristende å sette økningen i autisme i sammenheng med økende forurensning og miljøgifter i oss og rundt oss, som vi stadig utsettes for. Da må man først ta i betraktning at hjernens utvikling ikke er lineær, altså at alle deler skal følge samme tidsplan. Tvert imot skjer utviklingen der «i rykk og napp», slik at enkelte anatomiske strukturer kan være utsatt for uheldige miljøfaktorer, som ikke rammer andre deler av anatomien.
Lødemels artikler gir inntrykk av at diagnosen av autismespekteret kan stilles ved å analysere den enkelte pasients subjektive opplevelser, enten de nå samsvarer med vanlige kriterier for autisme eller ei. Slik hasardiøs diagnostikk kan bety svære utgifter for et presset helsevesen og betydelige belastninger på den enkelte pasient og hans eller hennes omgivelser.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
