Mange nok, gode og motiverte lærarar?

Norske kommunar vil oppleve omfattande lærarmangel i løpet av få år. Det vil få uheldige følgjer for næringslivet og samfunnet, meiner Kåre Heggen.
Norske kommunar vil oppleve omfattande lærarmangel i løpet av få år. Det vil få uheldige følgjer for næringslivet og samfunnet, meiner Kåre Heggen.

Vektlegginga av matematikk er omdiskutert. Mange kan bli godt kvalifiserte lærarar i andre fag, som språk, historie, samfunnsfag eller estetiske fag, utan karakter 4 i matematikk.

Publisert

Søkinga og opptaket til lærarutdanningane viser ei dramatisk negativ utvikling, og dette held fram komande studieår. Norske kommunar, både sentrale og i distrikta, vil oppleve omfattande lærarmangel i løpet av få år. Eit kompetent og motivert lærarkorps er ein grunnplanke for kvalitet i både privat og offentleg sektor. Det vil få svært uheldige følgjer for næringslivet og samfunnet elles. Det krev at politikarane gjer raske og kraftige grep for å endre denne tendensen. Tre sentrale område for slike tiltak er løn og status, opptakskriterium til lærarutdanningane, og fagleg innhald i utdanninga.

Spikaren i kista

Først kort om grunnar til at Noreg har hamna i det uføret som er nemnt over. Den første «spikaren i kista» skjedde då forskings- og utdanningsminister Clemet førte lærarane over frå eit statleg til eit kommunalt forhandlingsregime. På sikt førte det til relativt sett fallande løn og status og dermed minkande søking. Diskusjonane i etterkant har også medført ei uheldig «nedsnakking» av læraryrket. Det har ikkje medverka til å motivere potensielle søkjarar. Det som lenge vart sett på som ein profesjon med inspirerande og motiverande deltaking i dannings- og læringsprosessen til barn og unge, har i staden fått eit negativt stempel.

Det andre gjeld inntakssystemet, med kravet om studiepoeng og ikkje minst 4-krav og framheving av matematikk som eit særleg viktig fag. Ap/Sp-regjeringa har gjort minimale justeringar i inntakskravet for studieåret 2022/23. Det har ikkje endra den fallande søkinga, tvert imot.

Det tredje gjeld det faglege innhaldet i utdanninga, som kan oppfattast som «programmert» og med lite rom for at den einskilde lærarstudenten kan delta i utviklinga av eigen læringsprosess og kompetanse. Desse utfordringane blir utdjupa i det følgjande.

Løn og status

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement