Man er født autist
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Ingen alarm frå forskingsfronten
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Ingen alarm frå forskingsfronten
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Autisme
Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.
For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.
Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.
Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.
Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Autisme
Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.
For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.
Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.
Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.
Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?