Man er født autist
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Ingen alarm frå forskingsfronten
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Les også
Den merkelege samanhengen mellom migrasjon og autisme
Les også
Datateknologi som nettbrett blir ofte framheva som eit nyttig hjelpemiddel for barn med autisme. Men kan skjermbruk i dei første leveåra òg medverke til at barn kan utvikle autisme?
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismeforsking utan svar
Les også
Illlustrasjon: / NTB
Viktigare å spreie kunnskap om autisme enn å leite etter årsaker
Les også
Ingen alarm frå forskingsfronten
Les også
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Autismebølgja som ingen forstår
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Autisme
Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.
For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.
Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.
Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.
Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Autisme
Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.
For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.
Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.
Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.
Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.
Les også
Debatten om den eksplosive auken av autisme i Noreg held fortsatt fram.
Foto: Adobestock.com
Ikkje ein epidemi
Les også
Ei anna historie
Les også
Skjermbruk og autismeøkning
Les også
Illustrasjon: Shutterstock. / NTB
Ordskifte: Hva skyldes økningen av nevroutviklingsforstyrrelser?
Les også
På tide med eit paradigmeskifte?
Fleire artiklar
Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.
Foto: Marcel Leliënhof
Høgaktuelle forteljingar frå Midtausten
Trur vi Bibelen er ei utdatert bok, tek vi feil. Svein Tindberg syner korleis gamle jødisk-kristne soger talar til vår eksistens no når bombene fell mellom folkeslag.
Foto: Dag Aanderaa
Pyntesjuke og luksuslov
Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.
Miridae, ei bladtege med oval form.
Foto: via Wikimedia Commons
Levande innsikt om døyande insekt
Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Pengegaloppen i ferjetoppen
Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»