JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Man er født autist

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

1720
20240105
1720
20240105

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Autisme

Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.

For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.

Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.

Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.

Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Autisme

Dag og Tid, og Klassekampen, har hatt store oppslag om hvorfor det er slik økning i antall barn som får barneautisme-diagnosen. De såkalte ekspertene skjønner heller ikke noe. Nadia Olonkin (Dag og Tid 22. desember) antyder at økningen har sammenheng med tidlig barnehagestart. Jeg mener spørsmålet er betimelig, men det trengs en solid opprydning i begreper og forståelse før vi kan komme noen vei.

For det første: Autisme er ingen sykdom. For oss som er på spekteret, er det meningsløst og fornærmende å kalle det en «forstyrrelse». Man er født autist, og autister har eksistert i alle samfunn til alle tider. Men jeg vil påstå livsbetingelsene for autister i dag, spesielt med tanke på tidlig barnehagestart, er bekymringsverdige.

Barnehagen er for mange autister ikke et godt sted å være. Høy lyd, uforutsigbare omgivelser, stadig nye ukjente voksne og mange barn. Jo tidligere barnehagestart, jo mer krevende start på livet. Ikke rart autistiske barn trekker seg i et hjørne og ikke deltar i lek. Og jo mer krav om deltakelse, jo mer stresset kan barnet bli. Mange autister har det helt utmerket i hjørnet, rolig observerende. Men noen kan også utvikle stress og traumer i barnehagen, på grunn av mangel på tilrettelegging og ikke minst mangel på forståelse. Og jeg er redd «ekspertene» ikke hjelper, snarere tvert imot.

Ingen får autisme av å starte tidlig i barnehagen. Men noen autister kan utvikle alvorlige symptomer på stress, og kanskje også hemmet utvikling. Her må det mer forskning til. Og «ekspertene» må være villige til å lytte til de virkelige ekspertene: autistene selv.

Kristin Veum er autist og mor til ein autist og skriv om autisme på Instagram @bondeibyen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Foto: Nina Leen

Frå bridgeverdaKunnskap

Nevrosexisme

«Er det ikkje noko grunnleggjande problematisk ved å ha ein eigen dame­klasse i ein sport som ikkje dreier seg om fysiske eigenskapar, men om logisk tenking?»

Erlend Skjetne
Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Kvinner i Det republikanske partiet i USA koser seg kring kortbordet.

Foto: Nina Leen

Frå bridgeverdaKunnskap

Nevrosexisme

«Er det ikkje noko grunnleggjande problematisk ved å ha ein eigen dame­klasse i ein sport som ikkje dreier seg om fysiske eigenskapar, men om logisk tenking?»

Erlend Skjetne
Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.

Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.

Foto: Marcel Leliënhof

TeaterMeldingar
KristinAalen

Høgaktuelle forteljingar frå Midtausten

Trur vi Bibelen er ei utdatert bok, tek vi feil. Svein Tindberg syner korleis gamle jødisk-kristne soger talar til vår eksistens no når bombene fell mellom folkeslag.

Foto: Dag Aanderaa

Ordskifte
DagAanderaa

Pyntesjuke og luksuslov

Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Foto: via Wikimedia Commons

BokMeldingar
Per Roger Sandvik

Levande innsikt om døyande insekt

Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

KunnskapFeature

Parasittar i fiskekjøtet er ikkje berre ulekkert, det kan òg vere helsefarleg

Arve Nilsen
Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Ein kan finne kveis i levra til sei og torsk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

KunnskapFeature

Parasittar i fiskekjøtet er ikkje berre ulekkert, det kan òg vere helsefarleg

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis