Skule

Katrine V. Løken;
Manudeep Bhuller; May Britt Drugli;
Håkon Leiulfsrud; Astrid Marie
Jorde Sandsør;
Ingunn Størksen;
Fartein Ask Torvik

I en kommentar i Dag og Tid 1. mars skriver Astrid Sverresdotter Dypvik at rapporten vår, «Et jevnere utdanningsløp», er bakstreversk. Hun mener at rapporten lukter av skrivebord, at individet er for mye i fokus, og at forslagene våre er mer teori til en teoritung skole.

Ja, vi er alle forskere med bred erfaring fra forskning på utdanning innenfor pedagogikk, sosiologi, økonomi og helse. Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap. Om de innføres, bør de evalueres, nettopp for å se om de faktisk fører til sosial utjevning. Forskningen ser på de store linjene og undersøker tiltak. I en verden med knappe ressurser er det viktig å prioritere det som virker for flest mulig. Erfaringer og kunnskap fra de som jobber i sektoren, er selvsagt enormt viktig i implementeringen og arbeidet med ulikhet i skolen, noe vi også skriver i rapporten.

«Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede.»

Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede. Dette gjelder for eksempel kvalitetsheving i barnehage gjennom økt bemanning, profesjonsutvikling og noe mer veiledet lek for 5-åringer og kvalitetsheving i SFO gjennom profesjonsutvikling. Det er nettopp gjennom kollektive og gruppebaserte tiltak at vi ønsker å fremme trivsel og sosiale og akademiske ferdigheter for barn og elever. Alle barn vil dra nytte av at barnehagene har god kvalitet, men forskning viser at dette kommer barn fra familier med sosioøkonomiske belastninger aller mest til gode. Per i dag varierer kvaliteten for mye mellom barnehager, og det blir tilfeldig hvorvidt rammeplanens målsetting om sosial utjevning faktisk blir oppfylt.

Dypvik er opptatt av at skolen må bli mer praktisk. Vi er helt enig i at barn trenger å få lære på ulike måter, og at det er skolens ansvar å sørge for dette. Vårt forslag om mer lekbasert læring i SFO og på første trinn vil bidra til at barn får lære gjennom praktiske erfaringer gjennom inkluderende lek og aktivitet. I lekbasert læring tas det nettopp høyde for at barn lærer i samspill med andre og gjennom å være aktive. Også økt bruk av smågruppeundervisning gir rom for å tilpasse skolens undervisning til barna, slik at de får lære på måter som passer for dem, for eksempel praktisk læring av matematikk.

Sosial og emosjonell læring handler ikke bare om å snakke om følelser. Sosiale ferdigheter består av flere dimensjoner som selvoppfatning, selvdisiplin, sosial bevissthet, relasjonsbygging og ansvarsfulle beslutninger. Slike ferdigheter er viktige i seg selv, og de legger et grunnlag for barns kapasitet til utforskning og læring. Å jobbe med sosiale ferdigheter er heller ikke teoritungt. Det er nettopp gjennom mer lek, bevegelse, samarbeid og aktivitet i skolen at systematisk trening på sosiale ferdigheter blir fremmet. Ny forskning viser god dokumentasjon på at dette gir store positive effekter både på barns sosiale og faglige utvikling. Vi mener det er bakstreversk å ikke ta denne kunnskapen på alvor.

Katrine V. Løken (leder),
Manudeep Bhuller,
May Britt Drugli,
Håkon Leiulfsrud,
Astrid Marie Jorde Sandsør,
Ingunn Størksen,
Fartein Ask Torvik
og medlemmer i Ekspertgruppen
om betydningen av barnehage,
skole og SFO for sosial utjevning
og sosial mobilitet.