JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Lytt til forskningsfronten

Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .

Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .

Teikning av May Linn Clement

Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .

Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .

Teikning av May Linn Clement

3601
20240308
3601
20240308

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Skule

I en kommentar i Dag og Tid 1. mars skriver Astrid Sverresdotter Dypvik at rapporten vår, «Et jevnere utdanningsløp», er bakstreversk. Hun mener at rapporten lukter av skrivebord, at individet er for mye i fokus, og at forslagene våre er mer teori til en teoritung skole.

Ja, vi er alle forskere med bred erfaring fra forskning på utdanning innenfor pedagogikk, sosiologi, økonomi og helse. Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap. Om de innføres, bør de evalueres, nettopp for å se om de faktisk fører til sosial utjevning. Forskningen ser på de store linjene og undersøker tiltak. I en verden med knappe ressurser er det viktig å prioritere det som virker for flest mulig. Erfaringer og kunnskap fra de som jobber i sektoren, er selvsagt enormt viktig i implementeringen og arbeidet med ulikhet i skolen, noe vi også skriver i rapporten.

«Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede.»

Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede. Dette gjelder for eksempel kvalitetsheving i barnehage gjennom økt bemanning, profesjonsutvikling og noe mer veiledet lek for 5-åringer og kvalitetsheving i SFO gjennom profesjonsutvikling. Det er nettopp gjennom kollektive og gruppebaserte tiltak at vi ønsker å fremme trivsel og sosiale og akademiske ferdigheter for barn og elever. Alle barn vil dra nytte av at barnehagene har god kvalitet, men forskning viser at dette kommer barn fra familier med sosioøkonomiske belastninger aller mest til gode. Per i dag varierer kvaliteten for mye mellom barnehager, og det blir tilfeldig hvorvidt rammeplanens målsetting om sosial utjevning faktisk blir oppfylt.

Dypvik er opptatt av at skolen må bli mer praktisk. Vi er helt enig i at barn trenger å få lære på ulike måter, og at det er skolens ansvar å sørge for dette. Vårt forslag om mer lekbasert læring i SFO og på første trinn vil bidra til at barn får lære gjennom praktiske erfaringer gjennom inkluderende lek og aktivitet. I lekbasert læring tas det nettopp høyde for at barn lærer i samspill med andre og gjennom å være aktive. Også økt bruk av smågruppeundervisning gir rom for å tilpasse skolens undervisning til barna, slik at de får lære på måter som passer for dem, for eksempel praktisk læring av matematikk.

Sosial og emosjonell læring handler ikke bare om å snakke om følelser. Sosiale ferdigheter består av flere dimensjoner som selvoppfatning, selvdisiplin, sosial bevissthet, relasjonsbygging og ansvarsfulle beslutninger. Slike ferdigheter er viktige i seg selv, og de legger et grunnlag for barns kapasitet til utforskning og læring. Å jobbe med sosiale ferdigheter er heller ikke teoritungt. Det er nettopp gjennom mer lek, bevegelse, samarbeid og aktivitet i skolen at systematisk trening på sosiale ferdigheter blir fremmet. Ny forskning viser god dokumentasjon på at dette gir store positive effekter både på barns sosiale og faglige utvikling. Vi mener det er bakstreversk å ikke ta denne kunnskapen på alvor.

Katrine V. Løken (leder),
Manudeep Bhuller,
May Britt Drugli,
Håkon Leiulfsrud,
Astrid Marie Jorde Sandsør,
Ingunn Størksen,
Fartein Ask Torvik
og medlemmer i Ekspertgruppen
om betydningen av barnehage,
skole og SFO for sosial utjevning
og sosial mobilitet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Skule

I en kommentar i Dag og Tid 1. mars skriver Astrid Sverresdotter Dypvik at rapporten vår, «Et jevnere utdanningsløp», er bakstreversk. Hun mener at rapporten lukter av skrivebord, at individet er for mye i fokus, og at forslagene våre er mer teori til en teoritung skole.

Ja, vi er alle forskere med bred erfaring fra forskning på utdanning innenfor pedagogikk, sosiologi, økonomi og helse. Tiltakene vi foreslår, har solid forankring i eksisterende, moderne og tverrfaglig kunnskap. Om de innføres, bør de evalueres, nettopp for å se om de faktisk fører til sosial utjevning. Forskningen ser på de store linjene og undersøker tiltak. I en verden med knappe ressurser er det viktig å prioritere det som virker for flest mulig. Erfaringer og kunnskap fra de som jobber i sektoren, er selvsagt enormt viktig i implementeringen og arbeidet med ulikhet i skolen, noe vi også skriver i rapporten.

«Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede.»

Flere av forslagene våre er ment å styrke barnehager og skoler, og de er ikke individrettede. Dette gjelder for eksempel kvalitetsheving i barnehage gjennom økt bemanning, profesjonsutvikling og noe mer veiledet lek for 5-åringer og kvalitetsheving i SFO gjennom profesjonsutvikling. Det er nettopp gjennom kollektive og gruppebaserte tiltak at vi ønsker å fremme trivsel og sosiale og akademiske ferdigheter for barn og elever. Alle barn vil dra nytte av at barnehagene har god kvalitet, men forskning viser at dette kommer barn fra familier med sosioøkonomiske belastninger aller mest til gode. Per i dag varierer kvaliteten for mye mellom barnehager, og det blir tilfeldig hvorvidt rammeplanens målsetting om sosial utjevning faktisk blir oppfylt.

Dypvik er opptatt av at skolen må bli mer praktisk. Vi er helt enig i at barn trenger å få lære på ulike måter, og at det er skolens ansvar å sørge for dette. Vårt forslag om mer lekbasert læring i SFO og på første trinn vil bidra til at barn får lære gjennom praktiske erfaringer gjennom inkluderende lek og aktivitet. I lekbasert læring tas det nettopp høyde for at barn lærer i samspill med andre og gjennom å være aktive. Også økt bruk av smågruppeundervisning gir rom for å tilpasse skolens undervisning til barna, slik at de får lære på måter som passer for dem, for eksempel praktisk læring av matematikk.

Sosial og emosjonell læring handler ikke bare om å snakke om følelser. Sosiale ferdigheter består av flere dimensjoner som selvoppfatning, selvdisiplin, sosial bevissthet, relasjonsbygging og ansvarsfulle beslutninger. Slike ferdigheter er viktige i seg selv, og de legger et grunnlag for barns kapasitet til utforskning og læring. Å jobbe med sosiale ferdigheter er heller ikke teoritungt. Det er nettopp gjennom mer lek, bevegelse, samarbeid og aktivitet i skolen at systematisk trening på sosiale ferdigheter blir fremmet. Ny forskning viser god dokumentasjon på at dette gir store positive effekter både på barns sosiale og faglige utvikling. Vi mener det er bakstreversk å ikke ta denne kunnskapen på alvor.

Katrine V. Løken (leder),
Manudeep Bhuller,
May Britt Drugli,
Håkon Leiulfsrud,
Astrid Marie Jorde Sandsør,
Ingunn Størksen,
Fartein Ask Torvik
og medlemmer i Ekspertgruppen
om betydningen av barnehage,
skole og SFO for sosial utjevning
og sosial mobilitet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis