Ernæring
Lite nytt fra middagsbordet
Svar på tiltale: kjøt, alkohol og metta feitt – her i form av ribbe, raudvin og akevitt.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Takk til Per Christian Bakken og Dag S. Thelle for saklighet i debatten om prosessering og ernæring. Jeg er enig med begge i at direkte transformasjon av råvarer er det beste.
Jeg tror uenigheten ligger i en forestilling om endring: Bakken skriver at matsystemet har endret seg raskt. Og at maten har endret karakter. Thelle skriver at det handler om måltid og kontekst, og sier: «Dette er ikkje ein moralsk dom, men ei beskriving.»
Jeg lurer på om vi går i de samme butikkene? Fiskepinner, pasta, knekkebrød, Toro-supper er langt fra nytt. Grandiosa feirer 45 år i år. I tillegg er kålrot og sei lett å få tak i. Vi spiste vel alle boller som barn?
Ja, spisemønsteret er et empirisk spørsmål, poenget er at det ikke har endret seg nevneverdig. Det finnes imidlertid en evig forestilling om endring til det negative.
I 1998 fikk Sifo en forespørsel fra opplysningskontorene i landbruket og Tine om å kartlegge det norske måltidsmønsteret. De var sikre på at måltidene var i oppløsning, og ville få det bekreftet. Den gangen var også forestillingen fremmedgjøring, at folk «beitet» og spiste junkfood «i farta». Annechen Bugge og jeg tok på oss oppgaven og hintet om at det er nok ikke var så ille som de vil ha det til. Vi brukte anledningen til å gjøre en skikkelig sammenfatning av masse data, i tillegg en ny større spørreundersøkelse. Vi konkluderte med at det sannsynligvis aldri har stått bedre til med nordmenns matvaner, og at man sannsynligvis aldri har spist flere måltider sammen.
Vi gjorde også en analyse av tidligere tiders debatter og fant at forfallet var konstant. Nå, 25 år senere, står vår analyse seg godt. Vi så stykket kylling og kjøttdeig som de store vinnerne, og fikk helt rett i det. Jeg setter opp rapporten (Det norske måltidsmønsteret: ideal og praksis) på pensum og ber studentene kartlegge endringene siden den gang. De finner stort sett en hylle med veganske produkter, avokado og bær, og at alle varer er å få tak i året rundt, i tillegg til sørvisen «take away», og en nedgang i brus og poteter. (Frokost og lunsj har ikke endret seg siden 1936, da distriktslege i Sigdal Olav Lien oppfant matpakka.)
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
