Likskap

Espen Oseid Danielsen

Både i det alminnelige samfunnsliv, og i den politiske diskursen, er det ikke sjelden at man hører ulike krav om mer likhet. Men hva innebærer dette? Likhet i antall muligheter? Resultatlikhet? Likhet i mengde midler? Lik annerkjennelse av alle?

I sin mest alvorlige form vil et mål om likhet være identisk med kommunismens groteske styresett. Min forståelse om at vi skal være like, er at vi skal være likestilt i vårt menneskeverd og inneha så like muligheter for å lykkes som mulig. Et syn på likhet som i likt resultat, strider jo mot begreper som «frihet» og at vi alle er ulike.

For det er nettopp det: Vi er ulike og innehar ulike talenter og interesser. Dermed er det noe klart autoritært å skulle ta til orde for likhet i form av like resultater.

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) taler godt om likhetens innhold og betydning. I boken Rettsfilosofien fra 1821 skriver han at «den likheten en for eksempel ønsker å etablere når det gjelder fordeling av godene, ville uansett bli ødelagt igjen etter kort tid, siden formue avhenger av flid». Videre skriver Hegel at vi mennesker er like, men kun i betydning av vår evne til å besitte eiendom.

Som et resultat av dette avslutter Hegel med å hevde at «i denne sammenhengen er det feilaktig å anta at rettferdigheten skulle kreve at enhver skal eie like mye, for den krever bare at alle skal ha eiendom. Det er heller slik at ulikheten har sin plass i særegenheten, og da blir likhet en urett». Poenget til Hegel virker innlysende: vi har alle våre særegenheter og ulike talenter, som gjør at vi kan skape vår egen formue ut ifra våre forutsetninger og innsats. Hvis alt skal være likt fordelt på tross av dette, foreligger det en urett.

På bakgrunn av dette er jeg lite tilhenger av å høre krav om likt resultat, eksempelvis x antall representanter fra det ene kjønn i et aksjestyre eller for rigide krav om likelønn, uten å ta hensyn til at «likt arbeid» ikke er enkelt å definere. Så når vi taler om likhet mellom oss mennesker, bør fokuset være på likhet i menneskeverd og i at vi alle skal ha så like muligheter som mulig.

Hvordan man skal praktisere dette, finnes det nok ikke et enkelt svar på. Men at krav om likhet fort kan nøre opp under autoritære måter å se fordeling på, er ikke vanskelig å begripe. Vi er forskjellige, takk Gud for det. Og da vil det alltid være en større eller mindre grad av ulikhet i samfunnet. Hvor stor denne ulikheten naturlig nok må være, er ikke et spørsmål med ett rettferdig og innlysende svar.

Espen Oseid Danielsen er jurist.