Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
I sin kommentar den 14. januar kommer Jan Inge Sørbø med en bønn til statsminister Støre. Det er en oppfordring som NOAS deler.
Det er på høy tid at politiske beslutningstagere tar ansvar for en liten gruppe i Norge som mer eller mindre er uten helt grunnleggende rettigheter og har vært det i mange, mange år.
Forrige regjering forsøkte å gjøre noe, men løsningen var altfor snever. Kravet om at asylsøkeren må ha vært minst 16 år i Norge, i tillegg må alder og botid til sammen være 65 år, gjør at det færreste faller innunder ordningen. I henhold til Utlendingsnemnda (UNE) sine egne tall har foreløpig kun 37 personer fått tillatelse under engangsløsningen.
I henhold til Politiets utlendingsenhet, som er ansvarlig for å returnere dem uten lovlig opphold i Norge, befinner det seg totalt 1700 asylsøkere med endelig avslag. De fleste av disse vil returneres eller reise til annet land. Men noen av dem har oppholdt seg i Norge i mange, mange år. I henhold til UDI oppholder det seg under 300 på mottak som har vært her i 10 år eller lenger. De trenger en løsning nå.
Som også Sørbø skriver i sin kommentar, så er retur en viktig del av et fungerende asylsystem. De som ikke har rett til beskyttelse eller har rett til opphold på annet grunnlag, skal returnere til hjemlandet, fortrinnsvis gjennom assistert retur.
Men det er samtidig verdt å merke seg at i NOAS rettshjelpsarbeid oppdager vi stadig at det er flere av dem som henvender seg til oss, som har rett til tillatelse, både som flyktninger og i henhold til øvrig norsk lovverk. Tallene viser oss at over halvparten av menneskene vi bistår i vårt rettshjelpsarbeid, får en tillatelse i Norge. Det er det mange grunner til, uten at vi har plass til å gå gjennom alle her, men vi har satt fokus på behovet for styrket rettssikkerhet for å sikre at de som har rett til beskyttelse, får sin rettmessige beskyttelse.
Uavhengig av årsaken har de blitt værende her over svært mange år, og Norge vil etter hvert etablere menneskerettslige forpliktelser overfor denne gruppen. Dette ble allerede omtalt i UDIs rapport om lengeværende i mottak utarbeidet sammen med Senter for menneskerettigheter av 10. april 2003. Der kom de med forslag om at opphold kan innvilges fem år etter endelig avslag dersom det ikke er tvil om identitet, og åtte år ved tvil. UDI berørte også da de menneskerettslige spørsmålene:
«I forhold til gruppen av lengeværende er det særlig EMK art. 3 (utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling), art. 8 (retten til et privatliv og et familieliv) og art. 12 (retten til å inngå ekteskap), som kan være aktuelle. Bestemmelsene omhandler inngrep overfor mennesker, og tar for seg mange av de samme problemstillingene. Det dreier seg om respekt for den enkeltes menneskeverd, hvor muligheten for å utfolde sitt liv står sentralt.»
Lengeværende asylsøkere er en sammensatt gruppe, og det er derfor ikke gitt at alle skal få varig opphold. Det kan likevel ikke stå i veien for å finne gode og verdige løsninger som sørger for at mennesker som befinner seg midt blant oss, behandles i tråd med menneskerettighetene.
Det må være en grense for hvor lenge et menneske kan leve uten rettigheter i Norge!
