Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Fredrik Solvang (NRK 16. november) laget nok et viktig debattprogram, denne gangen om kvinners markedsverdi. I TV-rommet var det opprørte kvinner mot minst to uforstående psykologer. Kvinnene mente begrepet kvinners – og menns – markedsverdi var et patriarkalsk og nedverdigende begrep. Psykologene sto på sitt. Det var et marked der og folks verdi i det markedet sank med økende alder.
Men det var en elefant i rommet. For hva er et marked? Et marked er et sted – reelt eller virtuelt – for omsetning av varer, både ting og tjenester. I markeder blir prisen til i møtet mellom tilbud og etterspørsel. Det elefanten forteller med stor kraft er at omsetning av mennesker ikke hører hjemme i markeder. Vi skal ha oss frabedt at mennesker gjøres til varer. Sannsynligvis var det dette som lå til grunn for kvinnenes forargelse. Ikke minst fordi kvinner i dag i større grad enn menn faktisk er varer i sexmarkedene.
Ifølge norsk og internasjonal lov er omsetning av mennesker som varer i markeder ulovlig. Elefanten er viktigere enn som så. Den rusler også rundt i et annet marked, arbeidsmarkedet. For hva skjer der? På folkemunne blir arbeidskraft omsatt der. Prisen, kalt lønn, blir avtalt mellom «arbeidsgiver» og «arbeidstaker», nedfelt i lønnskontrakten. Men hva er arbeidskraft? En vare sier du? Men hvor finner du den varen? På hvilken hylle?
Elefanten forteller igjen. Arbeidskraft kan ikke skilles fra det mennesket som har arbeidsevnen. Det vil si, i arbeidsmarkedene omsettes mennesker, kalt arbeidsfolk og funksjonærer. Lønnsavtalen er en handelsavtale.
Mitt tips er at dersom Høyesterett tok lønnsavtalen opp til prinsipiell vurdering ville retten finne den ulovlig. Vi har alle grunn til å dele kvinnenes forargelse i Solvangs/NRKs «Debatten». Psykologene bør prøve å få øye på elefanten.
