JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Kvifor går Israel så brutalt fram?»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Den israelske krigføringa i Gaza er uproposjonal, skriv Nils Nordenstrøm i denne ytringa. Biletet viser ei palestinsk kvinne, Umm Nael Al-Khlout, som lagar mat på staden som ein gong var ein heim, i Beit Lahia på Gaza-stripa.

Den israelske krigføringa i Gaza er uproposjonal, skriv Nils Nordenstrøm i denne ytringa. Biletet viser ei palestinsk kvinne, Umm Nael Al-Khlout, som lagar mat på staden som ein gong var ein heim, i Beit Lahia på Gaza-stripa.

Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB

Den israelske krigføringa i Gaza er uproposjonal, skriv Nils Nordenstrøm i denne ytringa. Biletet viser ei palestinsk kvinne, Umm Nael Al-Khlout, som lagar mat på staden som ein gong var ein heim, i Beit Lahia på Gaza-stripa.

Den israelske krigføringa i Gaza er uproposjonal, skriv Nils Nordenstrøm i denne ytringa. Biletet viser ei palestinsk kvinne, Umm Nael Al-Khlout, som lagar mat på staden som ein gong var ein heim, i Beit Lahia på Gaza-stripa.

Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB

3738
20240315
3738
20240315

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza

Håvard Rem stiller dette spørsmålet i sin interessante artikkel i Dag og Tid fredag 23. februar 2024, men jeg kan ikke se at han kommer med et godt svar.

Plan Dalet ble besluttet av David Ben-Gurion i mars 1948, på grunn av alle palestinerne som bodde i de annekterte områdene. Og disse palestinerne var i veien, akkurat som urfolket i USA.

«Enten ved å ødelegge landsbyer (ved å sette dem i brann, sprenge dem, og plassere miner i ruinene), spesielt i de befolkningssentra som er vanskelige å kontrollere kontinuerlig. Eller å bygge opp kontrolloperasjoner i henhold til følgende retningslinjer: omringe landsbyene og gjennomføre søk inne i dem. Hvis man møter væpnet motstand, må motstanderne ødelegges og befolkningen fordrives utenfor statens grenser.» (Ilan Pappe. The Ethnic Cleansing of Palestine, side 39. Min oversettelse.)

Plan Dalet var oppskriften til Israels etniske rensing av Palestina i 1948. For palestinerne var dette Nakba, katastrofen. 750.000 palestinere ble ifølge FN fordrevet fra sitt hjemland.

«Det som nå skjer i Gaza, er en gjentakelse av Israels mange uproporsjonale hevnaksjoner.»

Assymetrisk krigføring

Dahiya-doktrinen, begrepet for asymmetrisk krigføring, ble formulert ved krigen mellom Israel og Hizbollah i Dahiya i Libanon i 2006. Den israelske generalen Gadi Eisenkot sa:

«Vi vil utøve uproporsjonal vold mot alle byer som skyter mot Israel, og forårsake enorme skader og ødeleggelser. Fra vårt perspektiv er dette militære baser. Dette er ikke en anbefaling. Det er en godkjent plan.» (The Washington Post, 10. november 2023. Min oversettelse og utheving.)

Den israelske obersten Gabriel Siboni skrev i denne forbindelse i sin rapport til Institute for National Security Studies ved Tel Aviv University:

«Den nødvendige responsen på provokasjoner fra Libanon, Syria eller Gaza er uproporsjonale attakker. Å ramme motstanderens evne til å sende raketter eller utføre andre attakker er sekundært. Målet er å forårsake bestående skader som avskrekkelse, uansett sivile konsekvenser. Ved utbrudd av fiendtligheter skal det israelske forsvaret svare umiddelbart og bestemt, og med en styrke som er uproporsjonal i forhold til fiendens aksjoner og den trussel som de representerer. En slik respons har som mål å forårsake ødeleggelse og avstraffelse i et omfang som vil kreve langvarig og kostbar gjenoppbygging.» (The Washington Post, 10. november 2023. Min oversettelse og utheving.)

Israel har brukt Dahiya-doktrinen gjentatte ganger mot Gaza. Bl.a. i 2008–2009 med 899 palestinere drept, i 2012 med 1066 palestinere drept og i 2014 med 1460 palestinere drept. Totalt antall drepte var 3294 palestinere og 139 israelere (FN). Dette er eksempler på Dahiya-doktrinens «uproporsjonalitet». 24 ganger flere drap på palestinere enn israelere.

Gjentakelse i Gaza

Det som nå skjer i Gaza, er en gjentakelse av Israels mange uproporsjonale hevnaksjoner. Åpenbart for å «forårsake ødeleggelse og avstraffelse» i Gaza «uansett sivile konsekvenser». Det er nå etter 7. oktober 2023 drept over 30.000 palestinere på Gaza og over 400 på Vestbredden, og ca. 1400 israelere. Det er mer enn 20 ganger flere palestinere enn israelere. Kan vi forvente en øking til 24 ganger, som har vært vanlig tidligere, uten at det internasjonale samfunnet griper aktivt inn?

Det finnes altså et ganske åpenbart og godt dokumentert svar til «Kvifor går Israel så brutalt fram?». Israels fremferd i Gaza nå er skremmende lik Plan Dalet, Dahiya-doktrinen og tidligere overfall.

Vi fordømmer all vold mot sivile, uansett hvem som utfører den, og vi tar sterk avstand fra antisemittisme og islamofobi.

Nils Nordenstrøm er leiar for Palestinakomiteen i Drammen og omegn.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza

Håvard Rem stiller dette spørsmålet i sin interessante artikkel i Dag og Tid fredag 23. februar 2024, men jeg kan ikke se at han kommer med et godt svar.

Plan Dalet ble besluttet av David Ben-Gurion i mars 1948, på grunn av alle palestinerne som bodde i de annekterte områdene. Og disse palestinerne var i veien, akkurat som urfolket i USA.

«Enten ved å ødelegge landsbyer (ved å sette dem i brann, sprenge dem, og plassere miner i ruinene), spesielt i de befolkningssentra som er vanskelige å kontrollere kontinuerlig. Eller å bygge opp kontrolloperasjoner i henhold til følgende retningslinjer: omringe landsbyene og gjennomføre søk inne i dem. Hvis man møter væpnet motstand, må motstanderne ødelegges og befolkningen fordrives utenfor statens grenser.» (Ilan Pappe. The Ethnic Cleansing of Palestine, side 39. Min oversettelse.)

Plan Dalet var oppskriften til Israels etniske rensing av Palestina i 1948. For palestinerne var dette Nakba, katastrofen. 750.000 palestinere ble ifølge FN fordrevet fra sitt hjemland.

«Det som nå skjer i Gaza, er en gjentakelse av Israels mange uproporsjonale hevnaksjoner.»

Assymetrisk krigføring

Dahiya-doktrinen, begrepet for asymmetrisk krigføring, ble formulert ved krigen mellom Israel og Hizbollah i Dahiya i Libanon i 2006. Den israelske generalen Gadi Eisenkot sa:

«Vi vil utøve uproporsjonal vold mot alle byer som skyter mot Israel, og forårsake enorme skader og ødeleggelser. Fra vårt perspektiv er dette militære baser. Dette er ikke en anbefaling. Det er en godkjent plan.» (The Washington Post, 10. november 2023. Min oversettelse og utheving.)

Den israelske obersten Gabriel Siboni skrev i denne forbindelse i sin rapport til Institute for National Security Studies ved Tel Aviv University:

«Den nødvendige responsen på provokasjoner fra Libanon, Syria eller Gaza er uproporsjonale attakker. Å ramme motstanderens evne til å sende raketter eller utføre andre attakker er sekundært. Målet er å forårsake bestående skader som avskrekkelse, uansett sivile konsekvenser. Ved utbrudd av fiendtligheter skal det israelske forsvaret svare umiddelbart og bestemt, og med en styrke som er uproporsjonal i forhold til fiendens aksjoner og den trussel som de representerer. En slik respons har som mål å forårsake ødeleggelse og avstraffelse i et omfang som vil kreve langvarig og kostbar gjenoppbygging.» (The Washington Post, 10. november 2023. Min oversettelse og utheving.)

Israel har brukt Dahiya-doktrinen gjentatte ganger mot Gaza. Bl.a. i 2008–2009 med 899 palestinere drept, i 2012 med 1066 palestinere drept og i 2014 med 1460 palestinere drept. Totalt antall drepte var 3294 palestinere og 139 israelere (FN). Dette er eksempler på Dahiya-doktrinens «uproporsjonalitet». 24 ganger flere drap på palestinere enn israelere.

Gjentakelse i Gaza

Det som nå skjer i Gaza, er en gjentakelse av Israels mange uproporsjonale hevnaksjoner. Åpenbart for å «forårsake ødeleggelse og avstraffelse» i Gaza «uansett sivile konsekvenser». Det er nå etter 7. oktober 2023 drept over 30.000 palestinere på Gaza og over 400 på Vestbredden, og ca. 1400 israelere. Det er mer enn 20 ganger flere palestinere enn israelere. Kan vi forvente en øking til 24 ganger, som har vært vanlig tidligere, uten at det internasjonale samfunnet griper aktivt inn?

Det finnes altså et ganske åpenbart og godt dokumentert svar til «Kvifor går Israel så brutalt fram?». Israels fremferd i Gaza nå er skremmende lik Plan Dalet, Dahiya-doktrinen og tidligere overfall.

Vi fordømmer all vold mot sivile, uansett hvem som utfører den, og vi tar sterk avstand fra antisemittisme og islamofobi.

Nils Nordenstrøm er leiar for Palestinakomiteen i Drammen og omegn.

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis