Kven skal la oljeressursane ligge?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.
Og la det vere klart, kommentaren min handla ikkje om nytte, men om utslepp av klimagassar. I ein situasjon der FNs klimapanel og IAEA seier at mesteparten av verdas kjente olje- og gassreservar må bli liggande om verda skal klare å oppfylle måla i Parisavtalen. Då kan ein jo finne fleire argument som taler for at akkurat denne oljen i Barentshavet må pumpast opp, det som veg tyngst, er vel omsynet til norsk økonomi.
Men når ein gjer det til sitt berande prinsipp, må ein jo svare på kven det er som skal la oljeressursane sine ligge. Er det sannsynleg at Russland og Saudi-Arabia vil la sin olje ligge for å avgrense global oppvarming til maks to grader?
Ei anna sak er at denne politikken låser norsk økonomi fast i ein struktur der det mest nærliggande svaret for regjeringspartia våre er å halde fram som ein stemnar i oljepolitikken, sjølv om det er vanskeleg, om ikkje umogleg, å få det til å gå i hop med Parisavtalen sitt mål om å avgrense global oppvarming til to grader.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Klima
Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.
Og la det vere klart, kommentaren min handla ikkje om nytte, men om utslepp av klimagassar. I ein situasjon der FNs klimapanel og IAEA seier at mesteparten av verdas kjente olje- og gassreservar må bli liggande om verda skal klare å oppfylle måla i Parisavtalen. Då kan ein jo finne fleire argument som taler for at akkurat denne oljen i Barentshavet må pumpast opp, det som veg tyngst, er vel omsynet til norsk økonomi.
Men når ein gjer det til sitt berande prinsipp, må ein jo svare på kven det er som skal la oljeressursane sine ligge. Er det sannsynleg at Russland og Saudi-Arabia vil la sin olje ligge for å avgrense global oppvarming til maks to grader?
Ei anna sak er at denne politikken låser norsk økonomi fast i ein struktur der det mest nærliggande svaret for regjeringspartia våre er å halde fram som ein stemnar i oljepolitikken, sjølv om det er vanskeleg, om ikkje umogleg, å få det til å gå i hop med Parisavtalen sitt mål om å avgrense global oppvarming til to grader.
Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.