JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kven skal la oljeressursane ligge?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1431
20230825
1431
20230825

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.

Og la det vere klart, kommentaren min handla ikkje om nytte, men om utslepp av klimagassar. I ein situasjon der FNs klimapanel og IAEA seier at mesteparten av verdas kjente olje- og gassreservar må bli liggande om verda skal klare å oppfylle måla i Parisavtalen. Då kan ein jo finne fleire argument som taler for at akkurat denne oljen i Barentshavet må pumpast opp, det som veg tyngst, er vel omsynet til norsk økonomi.

Men når ein gjer det til sitt berande prinsipp, må ein jo svare på kven det er som skal la oljeressursane sine ligge. Er det sannsynleg at Russland og Saudi-Arabia vil la sin olje ligge for å avgrense global oppvarming til maks to grader?

Ei anna sak er at denne politikken låser norsk økonomi fast i ein struktur der det mest nærliggande svaret for regjeringspartia våre er å halde fram som ein stemnar i oljepolitikken, sjølv om det er vanskeleg, om ikkje umogleg, å få det til å gå i hop med Parisavtalen sitt mål om å avgrense global oppvarming til to grader.

Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Øystein Sjølie stiller seg i eit lesarinnlegg i Dag og Tid førre veke kritisk til at eg i min kommentar kalla det uansvarleg å opne for meir oljeaktivitet i Barentshavet. Han dreg eit for så vidt interessant resonnement knytt til at olje og gass faktisk blir brukt til nyttige føremål.

Og la det vere klart, kommentaren min handla ikkje om nytte, men om utslepp av klimagassar. I ein situasjon der FNs klimapanel og IAEA seier at mesteparten av verdas kjente olje- og gassreservar må bli liggande om verda skal klare å oppfylle måla i Parisavtalen. Då kan ein jo finne fleire argument som taler for at akkurat denne oljen i Barentshavet må pumpast opp, det som veg tyngst, er vel omsynet til norsk økonomi.

Men når ein gjer det til sitt berande prinsipp, må ein jo svare på kven det er som skal la oljeressursane sine ligge. Er det sannsynleg at Russland og Saudi-Arabia vil la sin olje ligge for å avgrense global oppvarming til maks to grader?

Ei anna sak er at denne politikken låser norsk økonomi fast i ein struktur der det mest nærliggande svaret for regjeringspartia våre er å halde fram som ein stemnar i oljepolitikken, sjølv om det er vanskeleg, om ikkje umogleg, å få det til å gå i hop med Parisavtalen sitt mål om å avgrense global oppvarming til to grader.

Astrid Sverresdotter Dypvik er redaktør i Syn og Segn og fast skribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis