Kunsten å redde et vikingskipMuseumHåkon GlørstadI siste nummer av Dag og Tid raljerer Øystein Lydik Idsø Viken over Kulturhistorisk museums forventing om å få byggebevilgning for nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy over statsbudsjettet for 2019. Museet har he
«Sirenene og Odysseus» av William Etty (1837).
I siste nummer av Dag og Tid raljerer Øystein Lydik Idsø Viken over Kulturhistorisk museums forventing om å få byggebevilgning for nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy over statsbudsjettet for 2019. Museet har her bundet seg til masten, hevder han. Han om det.
Den første vi kjenner til som bandt seg til masten, var selveste Odysseus – for å høre sirenenes sang uten å gå til grunne. De fleste er enige om at Odysseen er et praktfullt diktverk over en myte som har lite med virkeligheten å gjøre. Vikens fortelling har også klar mytologisk karakter, for virkeligheten er en helt annen.
Jeg føler ikke behov for å forsvare mine forgjengere, men faktagrunnlaget må i det minste være korrekt. Helt siden begynnelsen av 1900-tallet har Kulturhistorisk museum (den gang Universitetets Oldsaksamling) hatt uhensiktsmessige lokaler og plassmangel. Man har derfor lett etter mange ulike løsninger for museets arealbehov. Planene om å samle Kulturhistorisk museum i Bjørvika var faktisk resultat av en lang offentlig utrednings- og beslutningsprosess, og ikke noe som daværende museumsdirektør eller universitetsledelse hadde presset gjennom selv. Bjørvika ble lansert som en politisk forankret løsning på et hundre år gammelt arealproblem.
Det ble aldri noe av planene om nytt museum i Bjørvika, og med tanke på Kulturhistorisk museums forvaltningsansvar for vikingskipene var nok det en heldig utvikling i saken. I 2012 konkluderte et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg med at det beste for skipene ville være at de fortsatt sto på Bygdøy. Regjeringen konkluderte med at skipene skulle bli værende.
Det som ekspertrapporten imidlertid også var helt klar på, var at det verste som kunne skje med skipene, var at man ikke gjorde omfattende grep for å ta vare på dem. For skipene er ikke tilfredsstillende ivaretatt slik de står i dag. Slike grep kan ikke være lappverk på dagens støttesystemer, fordi provisoriske løsninger på sikt vil skape nye problemer. Løsningen krever en grunnleggende endring av både støttesystemer, sikring og miljø rundt skipene. Av denne grunn er et nytt museumsbygg helt nødvendig for å ta vare på vikingtidsarven på en ordentlig måte. Denne løsningen haster fordi det er tydelig at nedbrytningen av skipene er en aktiv prosess som bør minimaliseres så raskt som mulig.
Å mistenkeliggjøre dette arbeidet ved å karakterisere det som dekkoperasjoner for å tjene penger på cruiseturister er temmelig søkt. Man skal ikke være særlig til samfunnsøkonom for å vite at museumsdrift er dårlig butikk, og cruiseturister utgjør da heller ikke mer enn om lag 10 prosent av besøksmassen på museet. Nei, de som besøker Vikingskipshuset, er i økende grad mennesker som har en genuin interesse av å oppleve kulturarven, og det blir smått absurd å skulle forsvare at museet faktisk er en turistattraksjon som er tilgjengelig for alle.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
