Kunst i RomaKUNSTELLEN J. LERBERGOSLODag og Tids Sjur Haga Bringeland har de siste ukene presentert reisebrev fra den evige stad med kunst som tema. Først er det Marsmarken og særlig Ara Pacis han omtaler. Jeg undrer meg over noen av Bringelands ordvalg. H

Publisert

Dag og Tids Sjur Haga Bringeland har de siste ukene presentert reisebrev fra den evige stad med kunst som tema. Først er det Marsmarken og særlig Ara Pacis han omtaler. Jeg undrer meg over noen av Bringelands ordvalg. Han snakker om «slaktarbenk». Det er vel et alter, eller en offerbenk? Dyra ble ikke slakta, men ofra. Et annet sted i teksta kan vi lese om «biletrelieff» som jeg opplever som en pleonasme. Alle relieffer er vel ei bildemessig framstilling? En annen, og viktigere ting, er plasseringa av Ara Pacis. Opprinnelig lå det lenger sør-øst. Byggverket ble frosset ned til om lag 40 kuldegrader ved hjelp av flytende karbondioksyd, før det ble flyttet. Mussolini var sjølsagt til stede ved nyinnvielsen i 1938.

I reportasje nummer to omtaler Bringeland Laokoon i Vatikanmuseet. Da skulpturen ble funnet i 1506, mangla hovedpersonens høgre arm. I diskusjonen omkring hvordan denne armen kunne vært, hevda Michelangelo at den hadde vært bøyd bakover, over skuldra. Først i 1906 oppdaget man en arm som kunne passe, og i 1957 erkjente arkeologer at det var riktig arm, plassert som Michelangelos forslag. Det er denne armen vi ser på statuen i dag i Vatikanmuseet, mens ulike gipsavstøpinger fremdeles har «den gamle armen» (inkl. i Nasjonalgalleriet).

Tredje reisebrev er fra Piazza Rotunda og Pantheon. Bringeland omtaler Portunus-tempelet. Det er nå gravd fram, påstår han. Dette er for meg noe underlig, da tempelet gjengis i litteraturen allerede på 1700-tallet, riktignok under navnet Fortuna Virilis.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement