JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kunnskapsløft på sviktende grunn

Empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Gorm Kallestad

Foto: Gorm Kallestad

3802
20240202
3802
20240202

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Skulereformene

I siste Dag og Tid avviser Kristin Clemet nok en gang påstanden om at Kunnskapsløftet (LK06) ble gjennomført som en «fiks idé», og viser til at reformen var basert på rådende forskning og fikk støtte av fagfolk. Clemet bør berømmes for å ha forsøkt å lage en forskningsbasert skolereform. Men problemet er at kunnskapsgrunnlaget for LK06 – Stortingsmeldingen Kultur for læring og NOU-en I første rekke – baserer seg på svært mangelfull forskning.

Den kanskje største endringen i Kunnskapsløftet – innføringen av læreplaner med kompetansemål i stedet for konkrete kunnskapskrav – er drøftet over femten sider i NOU-en. Men den eneste «forskningen» man viser til, er internasjonale arbeidsgrupper som forsøker å definere kompetansebegrepet. Det vises ikke til noen forskning som kan støtte at kompetansestyrte læreplaner – eller noen av de andre tiltakene man ville gjennomføre – gir positiv læringseffekt.

Evidensbasert forskning på hvilke metoder som gir best læringsutbytte, er i det hele tatt en mangelvare i norsk pedagogikk. Dette har sammenheng med at det fagpedagogiske miljøet i Norge lenge har vært dominert av såkalt progressiv, aktivitetsorientert eller utforskende pedagogikk. Denne går i korte trekk ut på at læreren skal innta en mindre aktiv rolle som kunnskapsformidler, elevene blir oppfordret til selv å finne frem til kunnskap gjennom prosjektarbeid og utforsking på egenhånd, og det blir lagt større vekt på generelle ferdigheter enn på faktakunnskap.

«I stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet.»

Dette høres fint ut i teorien, men empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning. Den viser også at et solid fundament av faktakunnskap er en forutsetning for å tilegne seg ferdighetene man er ute etter i skolen.

Den viktigste empirien man legger til grunn i LK06, er for øvrig evalueringen av Reform 97. I stortingsmeldingen er dommen over R97-læreplanene at de var for omfattende, og at kunnskapsinnholdet i læreplanene derfor må nedskaleres. Men her utelates det viktigste.

For hvis man leser selve evalueringsrapporten (Haug, 2003), kommer det frem at lærerne for det meste var fornøyde med læreplanene. Problemet var at det vanskelig lot seg gjøre å forene kunnskapsinnholdet i læreplanene med de progressive pedagogiske metodene som R97 også stilte krav om (s. 44–45). Men i stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet. Det er ikke rart norske elever lærer stadig mindre.

Fagpedagogene var for øvrig fullt klar over at det ikke fantes noe forskningsgrunnlag for endringene man gjennomførte. På side 90 i samme rapport heter det: «Det er verd å leggje merkje til at ein ikkje har klart å dokumentere at dei aktivitetsorienterte arbeidsmåtane gjev betre læringsresultat enn tradisjonelle formidlings- og lærarstyrte arbeidsmåtar.» Men den tradisjonelle pedagogikken skulle ut, uansett.

Hovedansvaret for en feilslått skolereform ligger altså ikke hos Clemet og Høyre. Ansvaret ligger hos det fagpedagogiske miljøet generelt, men spesielt hos det såkalte Kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Søgnen og som leverte kunnskapsgrunnlaget for LK06.

Skoleministeren i Sveriges borgerlige regjering, Lotta Edholm, har nylig gått ut og erklært en slutt på «postmoderne» pedagogikk og innholdsløse læreplaner, som er hennes betegnelse på de samme ideene som har styrt skolen i Norge. Kanskje noen å invitere på neste Civita-seminar?

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Skulereformene

I siste Dag og Tid avviser Kristin Clemet nok en gang påstanden om at Kunnskapsløftet (LK06) ble gjennomført som en «fiks idé», og viser til at reformen var basert på rådende forskning og fikk støtte av fagfolk. Clemet bør berømmes for å ha forsøkt å lage en forskningsbasert skolereform. Men problemet er at kunnskapsgrunnlaget for LK06 – Stortingsmeldingen Kultur for læring og NOU-en I første rekke – baserer seg på svært mangelfull forskning.

Den kanskje største endringen i Kunnskapsløftet – innføringen av læreplaner med kompetansemål i stedet for konkrete kunnskapskrav – er drøftet over femten sider i NOU-en. Men den eneste «forskningen» man viser til, er internasjonale arbeidsgrupper som forsøker å definere kompetansebegrepet. Det vises ikke til noen forskning som kan støtte at kompetansestyrte læreplaner – eller noen av de andre tiltakene man ville gjennomføre – gir positiv læringseffekt.

Evidensbasert forskning på hvilke metoder som gir best læringsutbytte, er i det hele tatt en mangelvare i norsk pedagogikk. Dette har sammenheng med at det fagpedagogiske miljøet i Norge lenge har vært dominert av såkalt progressiv, aktivitetsorientert eller utforskende pedagogikk. Denne går i korte trekk ut på at læreren skal innta en mindre aktiv rolle som kunnskapsformidler, elevene blir oppfordret til selv å finne frem til kunnskap gjennom prosjektarbeid og utforsking på egenhånd, og det blir lagt større vekt på generelle ferdigheter enn på faktakunnskap.

«I stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet.»

Dette høres fint ut i teorien, men empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning. Den viser også at et solid fundament av faktakunnskap er en forutsetning for å tilegne seg ferdighetene man er ute etter i skolen.

Den viktigste empirien man legger til grunn i LK06, er for øvrig evalueringen av Reform 97. I stortingsmeldingen er dommen over R97-læreplanene at de var for omfattende, og at kunnskapsinnholdet i læreplanene derfor må nedskaleres. Men her utelates det viktigste.

For hvis man leser selve evalueringsrapporten (Haug, 2003), kommer det frem at lærerne for det meste var fornøyde med læreplanene. Problemet var at det vanskelig lot seg gjøre å forene kunnskapsinnholdet i læreplanene med de progressive pedagogiske metodene som R97 også stilte krav om (s. 44–45). Men i stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet. Det er ikke rart norske elever lærer stadig mindre.

Fagpedagogene var for øvrig fullt klar over at det ikke fantes noe forskningsgrunnlag for endringene man gjennomførte. På side 90 i samme rapport heter det: «Det er verd å leggje merkje til at ein ikkje har klart å dokumentere at dei aktivitetsorienterte arbeidsmåtane gjev betre læringsresultat enn tradisjonelle formidlings- og lærarstyrte arbeidsmåtar.» Men den tradisjonelle pedagogikken skulle ut, uansett.

Hovedansvaret for en feilslått skolereform ligger altså ikke hos Clemet og Høyre. Ansvaret ligger hos det fagpedagogiske miljøet generelt, men spesielt hos det såkalte Kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Søgnen og som leverte kunnskapsgrunnlaget for LK06.

Skoleministeren i Sveriges borgerlige regjering, Lotta Edholm, har nylig gått ut og erklært en slutt på «postmoderne» pedagogikk og innholdsløse læreplaner, som er hennes betegnelse på de samme ideene som har styrt skolen i Norge. Kanskje noen å invitere på neste Civita-seminar?

Emneknaggar

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis