Kunnskapsløft på sviktende grunn
Empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning.
Foto: Gorm Kallestad
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Historisk skulevedtak
Les også
Fikst frå Clemet
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
I siste Dag og Tid avviser Kristin Clemet nok en gang påstanden om at Kunnskapsløftet (LK06) ble gjennomført som en «fiks idé», og viser til at reformen var basert på rådende forskning og fikk støtte av fagfolk. Clemet bør berømmes for å ha forsøkt å lage en forskningsbasert skolereform. Men problemet er at kunnskapsgrunnlaget for LK06 – Stortingsmeldingen Kultur for læring og NOU-en I første rekke – baserer seg på svært mangelfull forskning.
Den kanskje største endringen i Kunnskapsløftet – innføringen av læreplaner med kompetansemål i stedet for konkrete kunnskapskrav – er drøftet over femten sider i NOU-en. Men den eneste «forskningen» man viser til, er internasjonale arbeidsgrupper som forsøker å definere kompetansebegrepet. Det vises ikke til noen forskning som kan støtte at kompetansestyrte læreplaner – eller noen av de andre tiltakene man ville gjennomføre – gir positiv læringseffekt.
Evidensbasert forskning på hvilke metoder som gir best læringsutbytte, er i det hele tatt en mangelvare i norsk pedagogikk. Dette har sammenheng med at det fagpedagogiske miljøet i Norge lenge har vært dominert av såkalt progressiv, aktivitetsorientert eller utforskende pedagogikk. Denne går i korte trekk ut på at læreren skal innta en mindre aktiv rolle som kunnskapsformidler, elevene blir oppfordret til selv å finne frem til kunnskap gjennom prosjektarbeid og utforsking på egenhånd, og det blir lagt større vekt på generelle ferdigheter enn på faktakunnskap.
«I stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet.»
Dette høres fint ut i teorien, men empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning. Den viser også at et solid fundament av faktakunnskap er en forutsetning for å tilegne seg ferdighetene man er ute etter i skolen.
Den viktigste empirien man legger til grunn i LK06, er for øvrig evalueringen av Reform 97. I stortingsmeldingen er dommen over R97-læreplanene at de var for omfattende, og at kunnskapsinnholdet i læreplanene derfor må nedskaleres. Men her utelates det viktigste.
For hvis man leser selve evalueringsrapporten (Haug, 2003), kommer det frem at lærerne for det meste var fornøyde med læreplanene. Problemet var at det vanskelig lot seg gjøre å forene kunnskapsinnholdet i læreplanene med de progressive pedagogiske metodene som R97 også stilte krav om (s. 44–45). Men i stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet. Det er ikke rart norske elever lærer stadig mindre.
Fagpedagogene var for øvrig fullt klar over at det ikke fantes noe forskningsgrunnlag for endringene man gjennomførte. På side 90 i samme rapport heter det: «Det er verd å leggje merkje til at ein ikkje har klart å dokumentere at dei aktivitetsorienterte arbeidsmåtane gjev betre læringsresultat enn tradisjonelle formidlings- og lærarstyrte arbeidsmåtar.» Men den tradisjonelle pedagogikken skulle ut, uansett.
Hovedansvaret for en feilslått skolereform ligger altså ikke hos Clemet og Høyre. Ansvaret ligger hos det fagpedagogiske miljøet generelt, men spesielt hos det såkalte Kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Søgnen og som leverte kunnskapsgrunnlaget for LK06.
Skoleministeren i Sveriges borgerlige regjering, Lotta Edholm, har nylig gått ut og erklært en slutt på «postmoderne» pedagogikk og innholdsløse læreplaner, som er hennes betegnelse på de samme ideene som har styrt skolen i Norge. Kanskje noen å invitere på neste Civita-seminar?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skulereformene
I siste Dag og Tid avviser Kristin Clemet nok en gang påstanden om at Kunnskapsløftet (LK06) ble gjennomført som en «fiks idé», og viser til at reformen var basert på rådende forskning og fikk støtte av fagfolk. Clemet bør berømmes for å ha forsøkt å lage en forskningsbasert skolereform. Men problemet er at kunnskapsgrunnlaget for LK06 – Stortingsmeldingen Kultur for læring og NOU-en I første rekke – baserer seg på svært mangelfull forskning.
Den kanskje største endringen i Kunnskapsløftet – innføringen av læreplaner med kompetansemål i stedet for konkrete kunnskapskrav – er drøftet over femten sider i NOU-en. Men den eneste «forskningen» man viser til, er internasjonale arbeidsgrupper som forsøker å definere kompetansebegrepet. Det vises ikke til noen forskning som kan støtte at kompetansestyrte læreplaner – eller noen av de andre tiltakene man ville gjennomføre – gir positiv læringseffekt.
Evidensbasert forskning på hvilke metoder som gir best læringsutbytte, er i det hele tatt en mangelvare i norsk pedagogikk. Dette har sammenheng med at det fagpedagogiske miljøet i Norge lenge har vært dominert av såkalt progressiv, aktivitetsorientert eller utforskende pedagogikk. Denne går i korte trekk ut på at læreren skal innta en mindre aktiv rolle som kunnskapsformidler, elevene blir oppfordret til selv å finne frem til kunnskap gjennom prosjektarbeid og utforsking på egenhånd, og det blir lagt større vekt på generelle ferdigheter enn på faktakunnskap.
«I stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet.»
Dette høres fint ut i teorien, men empirisk forskning viser at progressive pedagogiske metoder gir langt mindre læringsutbytte enn tradisjonell, lærerstyrt undervisning. Den viser også at et solid fundament av faktakunnskap er en forutsetning for å tilegne seg ferdighetene man er ute etter i skolen.
Den viktigste empirien man legger til grunn i LK06, er for øvrig evalueringen av Reform 97. I stortingsmeldingen er dommen over R97-læreplanene at de var for omfattende, og at kunnskapsinnholdet i læreplanene derfor må nedskaleres. Men her utelates det viktigste.
For hvis man leser selve evalueringsrapporten (Haug, 2003), kommer det frem at lærerne for det meste var fornøyde med læreplanene. Problemet var at det vanskelig lot seg gjøre å forene kunnskapsinnholdet i læreplanene med de progressive pedagogiske metodene som R97 også stilte krav om (s. 44–45). Men i stedet for å kaste ut pedagogikken som ikke fungerte, anbefalte fagfolkene at man heller skulle kaste ut kunnskapsinnholdet. Det er ikke rart norske elever lærer stadig mindre.
Fagpedagogene var for øvrig fullt klar over at det ikke fantes noe forskningsgrunnlag for endringene man gjennomførte. På side 90 i samme rapport heter det: «Det er verd å leggje merkje til at ein ikkje har klart å dokumentere at dei aktivitetsorienterte arbeidsmåtane gjev betre læringsresultat enn tradisjonelle formidlings- og lærarstyrte arbeidsmåtar.» Men den tradisjonelle pedagogikken skulle ut, uansett.
Hovedansvaret for en feilslått skolereform ligger altså ikke hos Clemet og Høyre. Ansvaret ligger hos det fagpedagogiske miljøet generelt, men spesielt hos det såkalte Kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Søgnen og som leverte kunnskapsgrunnlaget for LK06.
Skoleministeren i Sveriges borgerlige regjering, Lotta Edholm, har nylig gått ut og erklært en slutt på «postmoderne» pedagogikk og innholdsløse læreplaner, som er hennes betegnelse på de samme ideene som har styrt skolen i Norge. Kanskje noen å invitere på neste Civita-seminar?
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Fleire artiklar
Una og Diddi er to storforelska studentar som må halde forholdet skjult, fordi Diddi alt har ein kjærast.
Foto: Arthaus
Gjennombrotet
Elín Hall herjar i dette vakre, velskrivne dramaet av Rúnar Rúnarsson.
Greil Marcus er musikkskribent og kulturanalytikar.
Foto: Thierry Arditti / Courtesy of Yale University Press
Kvifor Marcus skriv
Den nye boka til Greil Marcus er ein kamuflert sjølvbiografi.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Erling Kittelsen er blant dei mest mangsidige av norske poetar, skriv Jan Erik Vold.
Rondanecupen på Otta er ei bridgetevling stinn av tradisjon.
Foto: Otta bridgeklubb
«Det finst bridgespelarar i kvar ein avkrok.»
Jill Stein på eit valkampmøte i Dearborn i Michigan 6. oktober. I vippestaten Michigan fryktar demokratane at Stein skal ta mange røyster frå Harris.
Foto: Rebecca Cook / Reuters / NTB
Stein kan velte lasset
Jill Stein, kandidaten til Dei grøne, er valjokeren demokratane gjerne skulle vore forutan.