JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kosovo-knuter og andre knuter

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Foto: Miodrag Draskic / Reuters / NTB

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Foto: Miodrag Draskic / Reuters / NTB

2412
20230210
2412
20230210

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utanriks

Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.

Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?

Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?

Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?

Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?

Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utanriks

Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.

Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?

Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?

Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?

Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?

Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis