JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kosovo-knuter og andre knuter

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Foto: Miodrag Draskic / Reuters / NTB

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.

Foto: Miodrag Draskic / Reuters / NTB

2412
20230210
2412
20230210

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utanriks

Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.

Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?

Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?

Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?

Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?

Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utanriks

Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.

Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?

Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?

Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?

Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?

Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Maskinist Ivar Tjøstheim med den flunkande nye bygdekinobilen og Sandvesanden på Skudenes i bakgrunnen.

Maskinist Ivar Tjøstheim med den flunkande nye bygdekinobilen og Sandvesanden på Skudenes i bakgrunnen.

Foto Brit Aksnes

Feature

Bygde-Cinema Paradiso

STRANDEBARM: Det rører meg djupt at Bygdekinoen framleis eksisterer.

Brit Aksnes
Maskinist Ivar Tjøstheim med den flunkande nye bygdekinobilen og Sandvesanden på Skudenes i bakgrunnen.

Maskinist Ivar Tjøstheim med den flunkande nye bygdekinobilen og Sandvesanden på Skudenes i bakgrunnen.

Foto Brit Aksnes

Feature

Bygde-Cinema Paradiso

STRANDEBARM: Det rører meg djupt at Bygdekinoen framleis eksisterer.

Brit Aksnes
Ole Paus døydde før sjølvbiografien var ferdigskriven.

Ole Paus døydde før sjølvbiografien var ferdigskriven.

Foto: Nina Djæff

BokMeldingar
Ronny Spaans

Eit sandkorn i maskineriet

Ole Paus skriv mest om slektsbakgrunn og mindre om artistkarrieren i sjølvbiografien sin, men det forklarar likevel mennesket Ole Paus.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis