Kosovo-knuter og andre knuter
Det har vore protestar, stengde grenseovergangar og skotvekslingar i dei serbisk?dominerte kommunane nord i Kosovo det siste året.
Foto: Miodrag Draskic / Reuters / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Utanriks
Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.
Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?
Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?
Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?
Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?
Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Utanriks
Hvordan går det an å drøfte motsetningene på Balkan (Dag og Tid 20–26. januar) uten at en ser dem i lys av to sentrale folkerettslige hensyn som delvis står i motstrid til hverandre? Folkesuvereniteten bygger på folkeviljen, folkeretten bygger på mellomstatlig enighet om respekt for nasjonenes grenser og indre bestemmelsesrett. Da Norge ble en selvstendig stat, viste svenskene til at det var et brudd på folkeretten, Norge henviste til at folket stilte seg bak en løsrivelse. Vi henviste til folkesuverenitetsprinsippet.
Da Kosovo ble anerkjent av et stort antall stater var det et resultat av at statene anerkjente folkesuvereniteten. Var Serbias henvisning til folkeretten uten relevans? Når serbiske enklaver i Kosovo krever større indre myndighet og suverenitetsutøvelse, kan vi avvise det med at de er forstokkede Milosevic-tilhengere og putinister, slik Dag og Tid-artikkelen gjør? Når Spania ikke godkjenner Kosovo folkerettslig, skal vi da be EU instruere dem om å adlyde flertallet? Kan vi gjøre det overfor et land som rettsforfølger katalanske separatister?
Da Norge og Nato bombet Serbia i 78 dager i 1999 hadde det tvilsom folkerettslig begrunnelse. Hva var det som gjorde at vi mente at folkesuvereniteten i Kosovo var så viktig at det rettferdiggjorde bombing i Serbia? Var det en «humanitær intervensjon» eller en krigsforbrytelse?
Hva var grunnen til at vi ikke anerkjente den samme folkesuvereniteten i Øst-Ukraina da Parlamentet i Kyiv etter Maidan-opprøret opphevet språkloven som beskyttet russisk, ungarsk og rumensk språk og kultur? Riktig nok la presidenten senere ned veto, men hadde ikke de delene av landet som opplevde seg beskyttet av språkloven grunn til bekymring når et ekstremt nasjonalistisk parti (Svoboda) fikk sete i regjeringen? Var det umotivert når disse delene av landet påberopte seg folkesuverenitet?
Nå bomber vi ikke moderlandet, men leverer bomber og artilleri til dem fordi vi mener at det utelukkende foreligger folkerettsbrudd som er skjedd totalt umotivert. Er det konsistent eller dobbeltmoralsk? Var ikke Minskavtalene et uttrykk for å anerkjenne folkesuvereniteten i øst, ved å gi dem større grad av indre selvstyre innenfor den ukrainske staten? Hva var grunnen til at avtalene aldri ble effektuert?
Går det an å stille denne typen spørsmål uten å bli oppfattet som putinist? Jeg tror ikke det. Hvorfor?
Fleire artiklar
Ole Paus døydde før sjølvbiografien var ferdigskriven.
Foto: Nina Djæff
Eit sandkorn i maskineriet
Ole Paus skriv mest om slektsbakgrunn og mindre om artistkarrieren i sjølvbiografien sin, men det forklarar likevel mennesket Ole Paus.
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.
Foto: Frederik Ringnes / NTB
Husforsikring i hardt vêr
Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?
Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Vestre må avslutte konflikter og beklage
«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»
Teikning: May Linn Clement
Tid for realitetsorientering
Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.
James Rebanks på Lillehammer sist veke.
Foto: Morten A. Strøksnes
Ein mann for alle årstider
LILLEHAMMER: Etter å ha skrive to svært populære bøker om landbruk og sauehald hamna James Rebanks i ei krise som førte han til eit dunvær på Helgeland.