JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Klimapolitikk er også dyrt

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 2019.

Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 2019.

Foto: Carina Johansen / NTB

Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 2019.

Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 2019.

Foto: Carina Johansen / NTB

4023
20240906
4023
20240906

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

Daniel Sollien og Anders Christian Sørby fra Extinction Rebellion omtaler meg og min bok Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted i Dag og Tid 30. august. Innlegget deres er en respons på Dag og Tids intervju med meg 23. august.

Innledningsvis påstår de jeg mener at «det verste som kan skje på grunn av klimaendringer [er] at verdiskapingen i verden kommer til å være 2,6 prosent lavere i år 2100». Dette er ikke sant. Det er ikke så rart at Sollien og Sørby ikke har lest boka mi, men også i Dag og Tid-intervjuet er jeg sitert på risiko for at dette anslaget er for lavt, at skader på natur ikke er med, og at fordelingen av dette tapet er langt fra rettferdig fordelt. At verdiskapingen i verden blir 2,6 prosent lavere på grunn av klimaendringer er langt fra det verste som kan skje. Påstanden til Sollien og Sørby er en løgn som Dag og Tid ikke burde satt på trykk.

Sollien og Sørby peker videre på at jeg i intervjuet la vekt på et anslag fra en rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fra 2018, mens IPCC i 2023 også presenterte anslag som indikerte langt større skader. Det stemmer, men også i 2023-rapporten ligger nesten alle anslagene på omfang av klimaskader mellom 0 og 5 prosent av verdens verdiskaping hvis temperaturøkningen blir under 4 grader.

Hvis skadene av klimaendringer skulle bli på 2,6 prosent av verdens BNP, virker dette moderat. Ikke desto mindre vil også dette innebære omfattende skader, og det vil ikke være vanskelig å finne grunnlag for at klimaendringene fører til «flere farer for økosystemer og mennesker», «økt dødelig og sykelighet», «mat-, vann og vektorbårne sykdommer», som Sollien og Sørby skriver om, og mye annet. De to oppsummerer imidlertid dette med at klimaendringer kan være en «dødsdom for milliarder av mennesker». En slik dødsdom står det ikke om i IPCCs rapporter, og er suget av eget eller andre dommedagsprofeters bryst. IPCC anslår derimot at levekårene over hele verden vil fortsette den store fremgangen, klimaendringer eller ikke klimaendringer.

Hovedpoenget i boka er imidlertid ikke dette, men om hva som er en fornuftig innretning av klimatiltak, både i Norge og i verden. Om skadene ved klimaendringene blir voldsomt store eller bare moderate, spiller ikke all verdens rolle for dette. Som vi er enige om, er det særlig bruk av fossil energi som endrer klimaet. Hvis denne bruken var uviktig for menneskelig velferd, ville det være lett å løse klimaproblemet. Et forbud mot å utvinne og bruke fossil energi ville fikse biffen. Extinction Rebellion Norges viktigste klimatiltak er også å forby oljeutvinning i Norge.

Hvis bruk av fossil energi derimot spiller en rolle for mange verdifulle aktiviteter, er utfordringen vanskeligere. Vi må da avveie gode og motstridende hensyn.

IPCC gir i sin siste rapport en indikasjon på at dette er en vanskelig avveining. Panelet anslår at hvis verden fortsetter med dagens klimapolitikk, vil antall sultne mennesker i verden falle fra 600 millioner i 2020 til 250 millioner i 2050. Dersom vi i stedet gjennomfører en strengere klimapolitikk i tråd med halvannengradersmålet, blir det i stedet 400 millioner som sulter. Dyrere energi fører til dyrere mat og til at mer av maten blir brukt som biodrivstoff. Dette illustrerer at IPCC uansett venter en fortsatt fremgang fra i dag, men også at klimapolitikk har store kostnader. Anslaget på 400 millioner sultne hviler imidlertid på en rasjonell klimapolitikk, noe som særlig innebærer avgifter på utslipp overalt.

Sollien og Sørby avslutter med en oppfordring om at «vi må rydde opp i matsystemene». Er en del av denne «opprydningen» å legge ned norsk oljeutvinning, en aktivitet som er verdifull også med høye klimaavgifter, og som gir oss olje og gass som moderne matsystemer er fullstendig avhengig av, til produksjon av kunstgjødsel eller drift av landbruksmaskiner og lastebiler? Det virker ikke som IPCC er enige i det.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

Daniel Sollien og Anders Christian Sørby fra Extinction Rebellion omtaler meg og min bok Oljeboka: Slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted i Dag og Tid 30. august. Innlegget deres er en respons på Dag og Tids intervju med meg 23. august.

Innledningsvis påstår de jeg mener at «det verste som kan skje på grunn av klimaendringer [er] at verdiskapingen i verden kommer til å være 2,6 prosent lavere i år 2100». Dette er ikke sant. Det er ikke så rart at Sollien og Sørby ikke har lest boka mi, men også i Dag og Tid-intervjuet er jeg sitert på risiko for at dette anslaget er for lavt, at skader på natur ikke er med, og at fordelingen av dette tapet er langt fra rettferdig fordelt. At verdiskapingen i verden blir 2,6 prosent lavere på grunn av klimaendringer er langt fra det verste som kan skje. Påstanden til Sollien og Sørby er en løgn som Dag og Tid ikke burde satt på trykk.

Sollien og Sørby peker videre på at jeg i intervjuet la vekt på et anslag fra en rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fra 2018, mens IPCC i 2023 også presenterte anslag som indikerte langt større skader. Det stemmer, men også i 2023-rapporten ligger nesten alle anslagene på omfang av klimaskader mellom 0 og 5 prosent av verdens verdiskaping hvis temperaturøkningen blir under 4 grader.

Hvis skadene av klimaendringer skulle bli på 2,6 prosent av verdens BNP, virker dette moderat. Ikke desto mindre vil også dette innebære omfattende skader, og det vil ikke være vanskelig å finne grunnlag for at klimaendringene fører til «flere farer for økosystemer og mennesker», «økt dødelig og sykelighet», «mat-, vann og vektorbårne sykdommer», som Sollien og Sørby skriver om, og mye annet. De to oppsummerer imidlertid dette med at klimaendringer kan være en «dødsdom for milliarder av mennesker». En slik dødsdom står det ikke om i IPCCs rapporter, og er suget av eget eller andre dommedagsprofeters bryst. IPCC anslår derimot at levekårene over hele verden vil fortsette den store fremgangen, klimaendringer eller ikke klimaendringer.

Hovedpoenget i boka er imidlertid ikke dette, men om hva som er en fornuftig innretning av klimatiltak, både i Norge og i verden. Om skadene ved klimaendringene blir voldsomt store eller bare moderate, spiller ikke all verdens rolle for dette. Som vi er enige om, er det særlig bruk av fossil energi som endrer klimaet. Hvis denne bruken var uviktig for menneskelig velferd, ville det være lett å løse klimaproblemet. Et forbud mot å utvinne og bruke fossil energi ville fikse biffen. Extinction Rebellion Norges viktigste klimatiltak er også å forby oljeutvinning i Norge.

Hvis bruk av fossil energi derimot spiller en rolle for mange verdifulle aktiviteter, er utfordringen vanskeligere. Vi må da avveie gode og motstridende hensyn.

IPCC gir i sin siste rapport en indikasjon på at dette er en vanskelig avveining. Panelet anslår at hvis verden fortsetter med dagens klimapolitikk, vil antall sultne mennesker i verden falle fra 600 millioner i 2020 til 250 millioner i 2050. Dersom vi i stedet gjennomfører en strengere klimapolitikk i tråd med halvannengradersmålet, blir det i stedet 400 millioner som sulter. Dyrere energi fører til dyrere mat og til at mer av maten blir brukt som biodrivstoff. Dette illustrerer at IPCC uansett venter en fortsatt fremgang fra i dag, men også at klimapolitikk har store kostnader. Anslaget på 400 millioner sultne hviler imidlertid på en rasjonell klimapolitikk, noe som særlig innebærer avgifter på utslipp overalt.

Sollien og Sørby avslutter med en oppfordring om at «vi må rydde opp i matsystemene». Er en del av denne «opprydningen» å legge ned norsk oljeutvinning, en aktivitet som er verdifull også med høye klimaavgifter, og som gir oss olje og gass som moderne matsystemer er fullstendig avhengig av, til produksjon av kunstgjødsel eller drift av landbruksmaskiner og lastebiler? Det virker ikke som IPCC er enige i det.

«Å kutte ut norsk oljeutvinning vil skape mye større problemer enn det løser.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Donald Trump talar til tilhengarane i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Jim Watson / AFP / NTB

Samfunn

Trump ord for ord

Kva seier Trump på folkemøta? For å få eit inntrykk av kva han vil formidla til møtelyden, trykkjer vi den første delen av talen han heldt i vippestaten Michigan førre helg.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Sunniva M. Roligheten debuterte som romanforfattar i 2022. Boka som kjem ut no, har ho skrive saman med Daniel A. Wilondja.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar
Odd W. Surén

Orda mellom oss

Sunniva M. Roligheten, Daniel A. Wilondja og Google Translate har saman skrive ein fascinerande tekstkollasj.

Teikning: May LInn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

«Blokk har vore nytta om stabben folk vart halshogne på.»

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis