Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
En nybredd båt stekk ut av mett naust
No ska den snart ut og bi trutna og traust
Spissa e drektig nok før to
Så lika va ute å ainndøv og ro
Det e sånn en fred over båten
Når man kan ta åran på gammel måten
Og fruen og eg kainn va ute på rak
Mens sola ho skjenn og sjyen e spak
Der får vi sett i make på hofta
Mæ sola i nakken og enden på tofta
Vi kvila no skankan på tilje og plikt
Og tankan de kretsa om ulikt og likt
En mann og ei kjæring ombord i en færing
Dæ e jo kontekst og feiling og læring
Å ro mæ akkurat passelig takt
Å ta i mæ akkurat passelig makt
Det lukta linolje og terpentin
Og under e båten bunnsmort og fin
To åre kvar i famna
Eg ser på ho og ho ser på stavna
Ho ror og eg hamla så unngår vi rot
Når eg ror ifrå og ho ror imot
Og bakerst i båten, i atter skotten
Ligg grovstomp og kaffe, ja fineste lotten
Dæ e hennes båt og ho e kaptein
Og eg får va mæ som matros og svein
Eg syns de e fin både båten og ho
Og tenke på kjærlighet, håp og tro
Dæ e no vel nesten toppen av lykke
En fin gammel færing med fruen som smykke
Ja havet dæ klokka så fint imot suen
Når eg får va ute å ro lagmed fruen
Og lyd av en kjøl så glir imot lunna
Når man kjem på land og turen gjort unna
Dæ e no godt å ha som et minne
Velsignede båt og velsignede kvinne!
Ordforklaringar:
Trutne: Når treverket trekker vatn
Ainndøv: Halde båten rett i vind og bårer
Sjyen: Havet
Plikt: Ei botnplate å trø på
Hamla: Ro med årene frå seg
Suen: Der borda ligg utanpå på ein klinka båt
