Kyrkjevalet

Karl Øyvind Jordell

To kommentarer til Dag og Tids oppslag 29. september om kirkevalget:

Det er ikke helt presist, som fremholdt av biskop Nordhaug, at «kyrkjemøtet etter valet i haust tar et steg i konservativ retning». Ved vurderingen av valgresultatet må det tas hensyn til at det ved forrige valg i realiteten forelå en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og Frimodig kirke (FK). Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.

Dette ga mange mandater: I de fem bispedømmer hvor FK i 2019 anbefalte mer enn en kandidat, fikk NKs lister 13 mandater, og hele 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av FK. (Der FK bare anbefalte en enkelt kandidat, fikk man ikke uttelling.) Ved valget i år fikk FK bare 7 mandater. Dette var forventet; i evalueringen av valget i 2015 påpekte forfatterne at «… det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget».

Disse 4 mandatene går altså til NK, som øker til 26. FK tar nemlig også mandater fra Åpen Folkekirke, som har mistet 5. Kirkemøtet tok to steg mot midten, ett fra høyre og ett fra venstre.

Hva angår nedgangen i valgdeltakelsen, må man være klar over at Kirkerådet hadde lagt seg farlig nær et formelt vedtak om at den skulle ned. Man skriver, i et notat om budsjettet for 2023: «Kirkerådet foreslår å kutte ut [valgkort og valgbrosjyre] til valget i 2023, og i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater. Et viktig moment vil være å sikre en helhetlig og grundig kommunikasjon av digital forhåndsstemming, som gjennomføres for første gang ved valget i 2023. Dette vil gjøre det langt enklere å benytte stemmeretten sin.»

Her blander man sammen tiltak for å få folk til å stemme, med forenklinger i måten man kan stemme på. Det foreligger ingen kritisk vurdering av om det vil være tilstrekkelig å kutte ut det eneste person-rettede informasjonstiltaket og «i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater». Nå vet vi hvordan det gikk.

På grunn av denne endringen blir det rett og slett feil å legge avgjørende vekt på en sammenlikning av valget i år med de to foregående valg, fordi valgene har vært gjennomført på ulik måte. Skal man kunne si noe fornuftig om valgdeltagelsen, må neste valg gjennomføres med valgkort, først da har man grunnlag for å vurdere deltakelsen.