Kirkemøtet tar to steg mot midten
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kyrkjevalet
To kommentarer til Dag og Tids oppslag 29. september om kirkevalget:
Det er ikke helt presist, som fremholdt av biskop Nordhaug, at «kyrkjemøtet etter valet i haust tar et steg i konservativ retning». Ved vurderingen av valgresultatet må det tas hensyn til at det ved forrige valg i realiteten forelå en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og Frimodig kirke (FK). Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.
Dette ga mange mandater: I de fem bispedømmer hvor FK i 2019 anbefalte mer enn en kandidat, fikk NKs lister 13 mandater, og hele 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av FK. (Der FK bare anbefalte en enkelt kandidat, fikk man ikke uttelling.) Ved valget i år fikk FK bare 7 mandater. Dette var forventet; i evalueringen av valget i 2015 påpekte forfatterne at «… det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget».
Disse 4 mandatene går altså til NK, som øker til 26. FK tar nemlig også mandater fra Åpen Folkekirke, som har mistet 5. Kirkemøtet tok to steg mot midten, ett fra høyre og ett fra venstre.
Hva angår nedgangen i valgdeltakelsen, må man være klar over at Kirkerådet hadde lagt seg farlig nær et formelt vedtak om at den skulle ned. Man skriver, i et notat om budsjettet for 2023: «Kirkerådet foreslår å kutte ut [valgkort og valgbrosjyre] til valget i 2023, og i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater. Et viktig moment vil være å sikre en helhetlig og grundig kommunikasjon av digital forhåndsstemming, som gjennomføres for første gang ved valget i 2023. Dette vil gjøre det langt enklere å benytte stemmeretten sin.»
Her blander man sammen tiltak for å få folk til å stemme, med forenklinger i måten man kan stemme på. Det foreligger ingen kritisk vurdering av om det vil være tilstrekkelig å kutte ut det eneste person-rettede informasjonstiltaket og «i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater». Nå vet vi hvordan det gikk.
På grunn av denne endringen blir det rett og slett feil å legge avgjørende vekt på en sammenlikning av valget i år med de to foregående valg, fordi valgene har vært gjennomført på ulik måte. Skal man kunne si noe fornuftig om valgdeltagelsen, må neste valg gjennomføres med valgkort, først da har man grunnlag for å vurdere deltakelsen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kyrkjevalet
To kommentarer til Dag og Tids oppslag 29. september om kirkevalget:
Det er ikke helt presist, som fremholdt av biskop Nordhaug, at «kyrkjemøtet etter valet i haust tar et steg i konservativ retning». Ved vurderingen av valgresultatet må det tas hensyn til at det ved forrige valg i realiteten forelå en fellesliste mellom Nominasjonskomiteens lister (NK) og Frimodig kirke (FK). Ikke på vanlig måte, at man kom sammen og laget en felles liste, men ved at FK anbefalte kandidater på NKs lister.
Dette ga mange mandater: I de fem bispedømmer hvor FK i 2019 anbefalte mer enn en kandidat, fikk NKs lister 13 mandater, og hele 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av FK. (Der FK bare anbefalte en enkelt kandidat, fikk man ikke uttelling.) Ved valget i år fikk FK bare 7 mandater. Dette var forventet; i evalueringen av valget i 2015 påpekte forfatterne at «… det er langt vanskeligere å kapre mandater enn å påvirke personvalget».
Disse 4 mandatene går altså til NK, som øker til 26. FK tar nemlig også mandater fra Åpen Folkekirke, som har mistet 5. Kirkemøtet tok to steg mot midten, ett fra høyre og ett fra venstre.
Hva angår nedgangen i valgdeltakelsen, må man være klar over at Kirkerådet hadde lagt seg farlig nær et formelt vedtak om at den skulle ned. Man skriver, i et notat om budsjettet for 2023: «Kirkerådet foreslår å kutte ut [valgkort og valgbrosjyre] til valget i 2023, og i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater. Et viktig moment vil være å sikre en helhetlig og grundig kommunikasjon av digital forhåndsstemming, som gjennomføres for første gang ved valget i 2023. Dette vil gjøre det langt enklere å benytte stemmeretten sin.»
Her blander man sammen tiltak for å få folk til å stemme, med forenklinger i måten man kan stemme på. Det foreligger ingen kritisk vurdering av om det vil være tilstrekkelig å kutte ut det eneste person-rettede informasjonstiltaket og «i stedet øke satsingen på andre kommunikasjonstiltak i ulike kanaler og formater». Nå vet vi hvordan det gikk.
På grunn av denne endringen blir det rett og slett feil å legge avgjørende vekt på en sammenlikning av valget i år med de to foregående valg, fordi valgene har vært gjennomført på ulik måte. Skal man kunne si noe fornuftig om valgdeltagelsen, må neste valg gjennomføres med valgkort, først da har man grunnlag for å vurdere deltakelsen.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.