Religion

Helge Hognestad

I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).

Slagstad setter religionssosiologi og teologi på 1970-tallet inn i en historisk sammenheng som få andre er i stand til. Framstillingen er presis og troverdig. Dag og Tid har invitert meg til å kommentere.

Jeg vil trekke fram «vendinga mot historia» som Slagstad riktig påpeker, at min analyse av Matteusevangeliet «kviler tungt på denne historiske vendinga» fra begynnelsen av 1900-tallet, altså «eit historisk-kritisk blikk på bibeltekstane». Det var sentralt i min avhandling. Mitt anliggende var og er at en ikke umiddelbart kan ta bibelske utsagn som «Guds ord» inn i vår tid.

Ved hjelp av kunnskapssosiologien kunne jeg framsette en tese om at veien i forkynnelsen ikke går fra bibeltekst til preken til menighet, men omvendt, fra menighet og prest til bibeltekst. Kirken bruker bibeltekster for å «legitimere» det jeg i tilknytning til Berger og Luckmanns teori kalte «den kirkeskapte virkelighet». Altså, forkynnelsen søker å gjøre kirken som institusjon troverdig i dagens verden. Utfordringen er å forstå bibeltekstene som budskap inn i datidens verden, som uttrykk for historisk erfaring. Slik erfaring, som Matteusevangeliet er et eksempel på, kan ikke på noe vis binde oss i dag. Den kan bare inspirere og få oss til å spørre hvor gudsvirkeligheten kommer til uttrykk hos oss.

Slagstad kaller meg «erfaringsteolog som legg vekt på dei subjektive religiøse opplevingane, gjerne på kostnad av dei tradisjonelle dogma til Kyrkja». Det kjenner jeg meg igjen i. Den Bevissthet eller Kraft som i vår kultur har fått navnet «Gud», og som i sin tid nedfelte seg i materien gjennom big bang, er like nærværende i dagens verden som i Israel på Jesu tid.

Grunnerfaringen til Matteus og de andre nytestamentlige forfattere, ikke minst Paulus, var at det vi kaller jeget, jegbevissthet eller ego bare er en liten del av hele personligheten, og at den har begrenset innsikt. «Det handla om sjølvrealisering som sjølvoverskriding», sier Slagstad. Presist. Egoet må ikke undertrykkes, men stilles til rådighet! Tre til side, overskrides, slik at det indre gudsriket eller den indre Kristus (sjelen, selvet) kan komme fram.

Egoet må «korsfestes», for å bruke Paulus’ ord: «Jeget (gresk: ego) er korsfestet med Kristus. Ego lever ikke lenger, men Kristus lever i meg», var Paulus’ dype innsikt og erfaring (Galaterbrevet). Derfor er Jesu kors helt sentralt hos ham, ikke som betaling for «synder», men som vei å gå, mot dypviten. Det er den erfaringen som vi også i dag utfordres til å oppdage og leve etter, ikke minst ta politiske beslutninger på.

Ottar Brox uttalte en gang at «Homo sapiens er ikke utstyrt med evner til å planlegge på lengre sikt enn kanskje ti år». Slik er egoet. Kortsiktig. Våre politikere og samfunnsledere og institusjoner er styrt av denne begrensede bevissthet. Derfor ser verden ut som den gjør.

Den nytestamentlige erfaring var at mennesket er noe dypere inni seg, forbundet med guddommelig visdom. Derfor kunne Paulus skrive «vi forkynner en visdom som ingen av verdens herskere har kjent til». Men kirken har snudd Paulus på hodet (!) og tatt hans jødisk-skriftlærde formuleringer som støtte for sin egen virkelighetsforståelse, at mennesket er en «synder» som må frelses ved tro på Jesu soningsdød på korset. Det er hårreisende!

Det handler nettopp om «sjølvoverskriding» i betydning ego-overskridelse. «Korsfeste egoet» er kanskje ikke et uttrykk som vi i dag kan bruke. Men det var grunnerfaringen som de rundt Jesus gjorde, og som de skrev om på sin måte. Den erfaring og innsikt skulle kirken åpne for, om den er bibeltro.

Som min helt Matteus skrev, «dere er jordens salt, dere er verdens lys». Kirken er fortsatt bærer av den viktigste innsikt, nedfelt i historiske tekster. Om den bare kunne se hva den har i sine hender!

Helge Hognestad er
prest, dr.theol.