Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Jødedommen i skolen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2253
20180525
2253
20180525

Religion

I Dag og Tid 18. mai kommenterer lektor Espen Tørset jødehatet i Europa og meiner at jødedomen bør vera den tredje religionen i RLE-faget i vidaregåande. Han grunngjev dette med at det er vanskeleg å ha forståing av korkje kristendomen eller islam utan at ein kjenner jødedomen, som er den første av desse monoteistiske religionane.

Som religionslærar må det vera lett å vera samd med Tørset. Samanhengen mellom desse religionane kan ikkje utelatast utan at det vert dugelege hol i både samanhengar og historikk.

Eg er meir uviss på om religionsundervisninga i vidaregåande er eigna til å minska eller glatta over det som var utgangspunktet, nemleg den veksande antisemittismen i Europa.

Eg tykkjer det er svært om å gjera å skilja mellom antisemittisme og antisionisme. Eg trur nemleg at det er antisionismen som er årsak til den veksande antisemittismen. Staten Israel har ikkje noko godt omdøme når det gjeld humanisme eller rasisme. Sioniststaten er tufta på eit rasistisk apartheidsystem der Israel i all framtid må sikra at jødar har folkefleirtal innanfor sine grenser. Ikkje alle er i stand til å sjå det positive i at 6 millionar jødar med atombombe skal kunna undertrykka like mange – etter måten – hjelpelause palestinarar. Gaza-demonstasjonane vi nyss har sett, understrekar den veksande motviljen i Europa. Men til og med blant israelske jødar finst det motstand mot denne handsaminga av palestinarane. Antisionismen kan nær på bli kalla ei humanistisk rørsle, slik nyheitsbiletet er i vårt samfunn.

Det er difor beklageleg at ein god del mindre reflekterte personar ser antisionismen som ei årsak til å ta ei antisemittisk haldning. Personleg er eg ikkje antisemitt, men eg tykkjer ikkje om staten Israels handsaming av palestinaproblemet. Dermed er eg antisionist.

I motsetnad til konservative kristne, som ser alt frå Hitler til den kalde krigen med Iran som bibelsk oppfylling av vegen mot Armageddon, der Israels folk skal gå sigrande ut og grunnleggja tusenårsriket sitt, så er eg til og med agnostikar, og eg er mildt sagt uviss på om dette vert gangen i komande tider.

Tørset må gjerne ha rett, pedagogisk, men politisk trur eg ikkje han har ei god sak.

Bjarte Rundereim er adjunkt.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Religion

I Dag og Tid 18. mai kommenterer lektor Espen Tørset jødehatet i Europa og meiner at jødedomen bør vera den tredje religionen i RLE-faget i vidaregåande. Han grunngjev dette med at det er vanskeleg å ha forståing av korkje kristendomen eller islam utan at ein kjenner jødedomen, som er den første av desse monoteistiske religionane.

Som religionslærar må det vera lett å vera samd med Tørset. Samanhengen mellom desse religionane kan ikkje utelatast utan at det vert dugelege hol i både samanhengar og historikk.

Eg er meir uviss på om religionsundervisninga i vidaregåande er eigna til å minska eller glatta over det som var utgangspunktet, nemleg den veksande antisemittismen i Europa.

Eg tykkjer det er svært om å gjera å skilja mellom antisemittisme og antisionisme. Eg trur nemleg at det er antisionismen som er årsak til den veksande antisemittismen. Staten Israel har ikkje noko godt omdøme når det gjeld humanisme eller rasisme. Sioniststaten er tufta på eit rasistisk apartheidsystem der Israel i all framtid må sikra at jødar har folkefleirtal innanfor sine grenser. Ikkje alle er i stand til å sjå det positive i at 6 millionar jødar med atombombe skal kunna undertrykka like mange – etter måten – hjelpelause palestinarar. Gaza-demonstasjonane vi nyss har sett, understrekar den veksande motviljen i Europa. Men til og med blant israelske jødar finst det motstand mot denne handsaminga av palestinarane. Antisionismen kan nær på bli kalla ei humanistisk rørsle, slik nyheitsbiletet er i vårt samfunn.

Det er difor beklageleg at ein god del mindre reflekterte personar ser antisionismen som ei årsak til å ta ei antisemittisk haldning. Personleg er eg ikkje antisemitt, men eg tykkjer ikkje om staten Israels handsaming av palestinaproblemet. Dermed er eg antisionist.

I motsetnad til konservative kristne, som ser alt frå Hitler til den kalde krigen med Iran som bibelsk oppfylling av vegen mot Armageddon, der Israels folk skal gå sigrande ut og grunnleggja tusenårsriket sitt, så er eg til og med agnostikar, og eg er mildt sagt uviss på om dette vert gangen i komande tider.

Tørset må gjerne ha rett, pedagogisk, men politisk trur eg ikkje han har ei god sak.

Bjarte Rundereim er adjunkt.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis