Israel frikjent
Villhundar på israelsk side av grensa mot Gaza 1. januar 2024.
Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza
I Dag og Tid 5. januar opprettholdt Cecilie Hellestveit påstanden om at Gaza har vært okkupert av Israel siden 2005. Folkeretten viser fortsatt at dette er feil. Jeg bruker rettssalen som en analogi.
En jurist trekker Israel for folketribunalet (den offentlige presse) og anklager landet for å bryte en internasjonal lov, men skriver ikke hvilken. Forsvareren viser til Haag-konvensjonen av 1907 som definerer okkupasjon, og kravet er at okkupanten har etablert en myndighet på territoriet og utøver denne myndigheten, art. 42, noe Israel ikke hadde gjort.
Aktor hevder så at denne internasjonale loven «er ikkje primært relevant» – uten noen juridisk begrunnelse. Det som er relevant, hevder hun, er hva ulike FN-organer har gitt uttrykk for, og hva mange av verdens stater har uttalt, uten å skrive hvorfor dette skulle være mer relevant.
Forsvareren holder seg fortsatt til internasjonal lov og viser til Genève-konvensjonen art. 6: Pliktene til en okkupasjonsmakt gjelder bare så lenge den utøver myndighets-funksjoner på territoriet. Israel har ikke utøvd myndighets-funksjoner på Gazastripen etter 2005, og derfor har landet ikke hatt noen plikter der.
Dommeren har Frostatingsloven i bakhodet: «Med lov skal landet byggjast, ikkje med ulov øydast.» Han vet at en påstand som ikke begrunnes juridisk, har liten vekt. Haag-konvensjonen av 1907 er ikke opphevd. Den blir ikke overstyrt av FN-resolusjoner som ikke har status som internasjonal lov. De er mer å regne som politiske meninger. De internasjonale traktatene har heller ikke blitt annullert av uttalelser fra politikere. Israel frikjennes.
Hellestveits neste argument var at da blokaden ble strammet inn i 2007, «vart dette av dei fleste jamført med ‘effektiv kontroll’», og derfor var Israel bundet av okkupasjonsreglene. Det kan godt hende mange mente dette for 16 år siden. De mange tusen rakettene som er blitt sendt mot Israel i disse årene, viser tydelig at blokaden ikke har gitt effektiv kontroll. Nå vet vi det sikkert.
Hamas har greid å smugle inn store mengder våpen og bygd enorme militæranlegg over hele stripen. IDF offentliggjør nye funn hver dag. 8. januar viste de et verksted der det ble produsert langtrekkende raketter som kunne nå helt til Nord-Israel. Konklusjon: Blokaden har ikke gitt effektiv kontroll.
Også av denne grunn har Israel ikke vært bundet av okkupasjonsreglene.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza
I Dag og Tid 5. januar opprettholdt Cecilie Hellestveit påstanden om at Gaza har vært okkupert av Israel siden 2005. Folkeretten viser fortsatt at dette er feil. Jeg bruker rettssalen som en analogi.
En jurist trekker Israel for folketribunalet (den offentlige presse) og anklager landet for å bryte en internasjonal lov, men skriver ikke hvilken. Forsvareren viser til Haag-konvensjonen av 1907 som definerer okkupasjon, og kravet er at okkupanten har etablert en myndighet på territoriet og utøver denne myndigheten, art. 42, noe Israel ikke hadde gjort.
Aktor hevder så at denne internasjonale loven «er ikkje primært relevant» – uten noen juridisk begrunnelse. Det som er relevant, hevder hun, er hva ulike FN-organer har gitt uttrykk for, og hva mange av verdens stater har uttalt, uten å skrive hvorfor dette skulle være mer relevant.
Forsvareren holder seg fortsatt til internasjonal lov og viser til Genève-konvensjonen art. 6: Pliktene til en okkupasjonsmakt gjelder bare så lenge den utøver myndighets-funksjoner på territoriet. Israel har ikke utøvd myndighets-funksjoner på Gazastripen etter 2005, og derfor har landet ikke hatt noen plikter der.
Dommeren har Frostatingsloven i bakhodet: «Med lov skal landet byggjast, ikkje med ulov øydast.» Han vet at en påstand som ikke begrunnes juridisk, har liten vekt. Haag-konvensjonen av 1907 er ikke opphevd. Den blir ikke overstyrt av FN-resolusjoner som ikke har status som internasjonal lov. De er mer å regne som politiske meninger. De internasjonale traktatene har heller ikke blitt annullert av uttalelser fra politikere. Israel frikjennes.
Hellestveits neste argument var at da blokaden ble strammet inn i 2007, «vart dette av dei fleste jamført med ‘effektiv kontroll’», og derfor var Israel bundet av okkupasjonsreglene. Det kan godt hende mange mente dette for 16 år siden. De mange tusen rakettene som er blitt sendt mot Israel i disse årene, viser tydelig at blokaden ikke har gitt effektiv kontroll. Nå vet vi det sikkert.
Hamas har greid å smugle inn store mengder våpen og bygd enorme militæranlegg over hele stripen. IDF offentliggjør nye funn hver dag. 8. januar viste de et verksted der det ble produsert langtrekkende raketter som kunne nå helt til Nord-Israel. Konklusjon: Blokaden har ikke gitt effektiv kontroll.
Også av denne grunn har Israel ikke vært bundet av okkupasjonsreglene.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.