JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Internasjonale soldater inn i forsvarskrigen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
To ukrainske soldatar væpnar ein drone med ein modifisert granat.

To ukrainske soldatar væpnar ein drone med ein modifisert granat.

Foto: Leah Millis / Reuters / NTB

To ukrainske soldatar væpnar ein drone med ein modifisert granat.

To ukrainske soldatar væpnar ein drone med ein modifisert granat.

Foto: Leah Millis / Reuters / NTB

5275
20221202
5275
20221202

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Ukraina-krigen

Det tok tid, altfor lang tid, før verden og særlig verdens stormakter, innså hvor farlig Hitler-regimet var. Det virker som historien gjentar seg i Ukraina. Verdens land, 140 av dem i FNs generalforsamling, støtter Ukrainas forsvarskrig – i ord. Mange, særlig europeiske land, støtter Ukraina med kuler og krutt. De vil ikke sende soldater inn i forsvarskampen.

Det er Putins regime, med sine generaler og soldater, som angriper i Ukraina. Putin-regimet er fienden – ikke Russland. Regimet er imperialistisk. Chamberlain ville ikke terge Hitler. Det mente han ville bringe Hitler til fornuft. I dag mener mange at vi ikke må terge Putin. Andre lands soldater inn i Zelenskyjs forsvarskrig, mener mange, vil terge Putin. Tanken var feil i 1939. Den er høyst sannsynlig feil i dag. Putin er systematisk ekspansiv. Nå er det Ukraina som skal under hælen. I 2001 gikk USA inn i Afghanistan, i 2003 inn i Irak. Kina er tilsvarende farlig. Xi vil utrydde uigurer. Taiwan, som Hongkong, skal inn under den kinesiske hælen. Supermakter med atomvåpen er farlige, alle.

Putins imperialisme, som har utfoldet seg brutalt gjennom 2000-tallet og nå i Ukraina, krever, så vidt jeg kan se, en internasjonal mobilisering av soldatmakt til Ukraina. Nato, og kanskje bare Nato, kan forhindre Putin fra å bruke atomvåpen. Nato kan og bør true Putin med massivt angrep av bakkestyrker i Russland dersom Putin tar i bruk selv små atomvåpen. Nato er vesentlig sterkere enn Russland på bakken, i luften og sjøen. Nato bør samtidig garantere Putin og andre at Nato ikke vil bruke atomvåpen uansett situasjon. Nato bør holde soldatene sine hjemme. Selv sanksjonene fra Nato og EU mot Russland er tvetydige. Nato er selv en farlig supermakt med atomvåpen. Nato-mobilisering mot Putin borger for eskalering til atomkrig.

FNs generalforsamling og Alliansen av ikke-allierte land (ALL) – med 120 medlemmer i FN – er en allianse mot supermakter for staters selvstyre. Den burde stille sine væpnete soldater inn i Ukrainas forsvarskamp mot Putins vedvarende invasjon. Forsvarskrig er FN-lovlig. Andre land som stiller soldater i et lands forsvarskrig, er FN-lovlig – paragraf 51. En tilførsel av si – 500.000 soldater, invitert inn under Ukrainas militære ledelse, vil sannsynligvis raskt skyve de gjenværende russiske soldatene i Ukraina tilbake til brakkene i Russland. Igjen, Natos trussel om bakkeangrep i Russland mot Putins bruk av atomvåpen og Natos ikke-atomvåpen-garanti, er avgjørende premisser for en slik mobilisering.

Verdenskrigenes slutt munnet ut i flotte erklæringer om alle lands rett til autonomi og selvstyre. Men, som Adom Getachew 2019 viser, seierherrene var ikke villige til å respektere det prinsippet. Både i Folkeforbundet og i FN krevde supermaktene en rett til å intervenere i land som de mente var «bølle stater» eller «failed states». Vetomakten i Sikkerhetsrådet sikret supermaktene den handlingsfriheten.

ALL ble opprettet for å beskytte frigjorte stater fra ny kolonisering og for å støtte deres egen utvikling. Som det het i 1979: «to ensure the national independence, sovereignty, territorial integrity and security of non-aligned countries». ALL ble motarbeidet av supermaktene. I dag er viljen der til samordnet handling inn i lovlige frigjøringskriger, som i Ukraina, begrenset. Putins angrepskrig er grusom i Ukraina og truer verden. Oppgaven er å oppfordre ALL til å handle massivt militært i landet, med verdenssamfunnets støtte.

Supermaktenes relativisering av den statlige suvereniteten er farlig. Absolutt suverenitet er forenlig med at land samarbeider med andre. Relativisering er farlig fordi det kan berettige Putins påstand om at «Vesten» vil intervenere i Russland for å «rette på» utviklingen der. Absolutt suverenitet vil si at vestlige land, som alle land, vil garantere både Putin og det russiske folk selvstyre i sitt land, selv når Putin går til angrepskrig. Russiske soldater i angrep i andre suverene land vil, i tråd med FN-pakten, bli slått nådeløst tilbake. Som Stoltenberg sa: Atomkrig må ikke utkjempes.

Gitt at atomvåpen blir værende i sine siloer, og gitt at Putin taper i Ukraina, altså at soldatene hans blir presset ut og tilbake til kasernene i Russland, bør, etter min mening, russisk suverenitet og selvstyre respekteres. Putin-regimets skjebne i Russland er og bør være opp til aktører, borgere og organisasjoner i Russland. Sanksjonsinstituttet bryter med det prinsippet.

Tiden er for lengst inne til en internasjonal mobilisering av soldater inn i Ukrainas forsvarskrig. Tap av liv og eiendom der er uhyrlig. ALL bør gi Zelenskyj massiv militær støtte. Alliansen bør forsikre alle land som blir invadert, slik støtte. All legitim forsvarsmakt bør organiseres uten atomvåpen. Gitt at Putin trekker soldatene fra Ukraina og ikke bruker atomvåpen, bør russisk selvstyre og suverenitet respekteres. Den respekten bør tilfalle alle land. Det er angrepskrigen som bør møte verdens forakt og militær motstand fra alle stater utenfor supermaktenes militære herredømme.

Thorvald Gran er professor emeritus ved Universitetet
i Bergen.

Kjelde: Adom Getachew: World­making after Empire. The rise and fall of self-determination. Princeton University Press (2019).

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Ukraina-krigen

Det tok tid, altfor lang tid, før verden og særlig verdens stormakter, innså hvor farlig Hitler-regimet var. Det virker som historien gjentar seg i Ukraina. Verdens land, 140 av dem i FNs generalforsamling, støtter Ukrainas forsvarskrig – i ord. Mange, særlig europeiske land, støtter Ukraina med kuler og krutt. De vil ikke sende soldater inn i forsvarskampen.

Det er Putins regime, med sine generaler og soldater, som angriper i Ukraina. Putin-regimet er fienden – ikke Russland. Regimet er imperialistisk. Chamberlain ville ikke terge Hitler. Det mente han ville bringe Hitler til fornuft. I dag mener mange at vi ikke må terge Putin. Andre lands soldater inn i Zelenskyjs forsvarskrig, mener mange, vil terge Putin. Tanken var feil i 1939. Den er høyst sannsynlig feil i dag. Putin er systematisk ekspansiv. Nå er det Ukraina som skal under hælen. I 2001 gikk USA inn i Afghanistan, i 2003 inn i Irak. Kina er tilsvarende farlig. Xi vil utrydde uigurer. Taiwan, som Hongkong, skal inn under den kinesiske hælen. Supermakter med atomvåpen er farlige, alle.

Putins imperialisme, som har utfoldet seg brutalt gjennom 2000-tallet og nå i Ukraina, krever, så vidt jeg kan se, en internasjonal mobilisering av soldatmakt til Ukraina. Nato, og kanskje bare Nato, kan forhindre Putin fra å bruke atomvåpen. Nato kan og bør true Putin med massivt angrep av bakkestyrker i Russland dersom Putin tar i bruk selv små atomvåpen. Nato er vesentlig sterkere enn Russland på bakken, i luften og sjøen. Nato bør samtidig garantere Putin og andre at Nato ikke vil bruke atomvåpen uansett situasjon. Nato bør holde soldatene sine hjemme. Selv sanksjonene fra Nato og EU mot Russland er tvetydige. Nato er selv en farlig supermakt med atomvåpen. Nato-mobilisering mot Putin borger for eskalering til atomkrig.

FNs generalforsamling og Alliansen av ikke-allierte land (ALL) – med 120 medlemmer i FN – er en allianse mot supermakter for staters selvstyre. Den burde stille sine væpnete soldater inn i Ukrainas forsvarskamp mot Putins vedvarende invasjon. Forsvarskrig er FN-lovlig. Andre land som stiller soldater i et lands forsvarskrig, er FN-lovlig – paragraf 51. En tilførsel av si – 500.000 soldater, invitert inn under Ukrainas militære ledelse, vil sannsynligvis raskt skyve de gjenværende russiske soldatene i Ukraina tilbake til brakkene i Russland. Igjen, Natos trussel om bakkeangrep i Russland mot Putins bruk av atomvåpen og Natos ikke-atomvåpen-garanti, er avgjørende premisser for en slik mobilisering.

Verdenskrigenes slutt munnet ut i flotte erklæringer om alle lands rett til autonomi og selvstyre. Men, som Adom Getachew 2019 viser, seierherrene var ikke villige til å respektere det prinsippet. Både i Folkeforbundet og i FN krevde supermaktene en rett til å intervenere i land som de mente var «bølle stater» eller «failed states». Vetomakten i Sikkerhetsrådet sikret supermaktene den handlingsfriheten.

ALL ble opprettet for å beskytte frigjorte stater fra ny kolonisering og for å støtte deres egen utvikling. Som det het i 1979: «to ensure the national independence, sovereignty, territorial integrity and security of non-aligned countries». ALL ble motarbeidet av supermaktene. I dag er viljen der til samordnet handling inn i lovlige frigjøringskriger, som i Ukraina, begrenset. Putins angrepskrig er grusom i Ukraina og truer verden. Oppgaven er å oppfordre ALL til å handle massivt militært i landet, med verdenssamfunnets støtte.

Supermaktenes relativisering av den statlige suvereniteten er farlig. Absolutt suverenitet er forenlig med at land samarbeider med andre. Relativisering er farlig fordi det kan berettige Putins påstand om at «Vesten» vil intervenere i Russland for å «rette på» utviklingen der. Absolutt suverenitet vil si at vestlige land, som alle land, vil garantere både Putin og det russiske folk selvstyre i sitt land, selv når Putin går til angrepskrig. Russiske soldater i angrep i andre suverene land vil, i tråd med FN-pakten, bli slått nådeløst tilbake. Som Stoltenberg sa: Atomkrig må ikke utkjempes.

Gitt at atomvåpen blir værende i sine siloer, og gitt at Putin taper i Ukraina, altså at soldatene hans blir presset ut og tilbake til kasernene i Russland, bør, etter min mening, russisk suverenitet og selvstyre respekteres. Putin-regimets skjebne i Russland er og bør være opp til aktører, borgere og organisasjoner i Russland. Sanksjonsinstituttet bryter med det prinsippet.

Tiden er for lengst inne til en internasjonal mobilisering av soldater inn i Ukrainas forsvarskrig. Tap av liv og eiendom der er uhyrlig. ALL bør gi Zelenskyj massiv militær støtte. Alliansen bør forsikre alle land som blir invadert, slik støtte. All legitim forsvarsmakt bør organiseres uten atomvåpen. Gitt at Putin trekker soldatene fra Ukraina og ikke bruker atomvåpen, bør russisk selvstyre og suverenitet respekteres. Den respekten bør tilfalle alle land. Det er angrepskrigen som bør møte verdens forakt og militær motstand fra alle stater utenfor supermaktenes militære herredømme.

Thorvald Gran er professor emeritus ved Universitetet
i Bergen.

Kjelde: Adom Getachew: World­making after Empire. The rise and fall of self-determination. Princeton University Press (2019).

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Ekstreme nedbørsmengder førte til ein katastrofe i Valencia i Spania 29. oktober. Minst 217 skal ha mista livet, og dei materielle øydeleggingane er kolossale.

Foto: Susana Vera / Reuters / NTB

Samfunn

Prisen for det ville vêret

I forsikringsbransjen er det langt mellom klimaskeptikarane.

Per Anders Todal
Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Eit hus i Ål kommune vart teke av jordskred under ekstremvêret "Hans" i august i fjor.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Husforsikring i hardt vêr

Kan klimaendringane føre til at også norske heimar blir umoglege å forsikre?

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
PerVaglum

Vestre må avslutte konflikter og beklage

«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-
vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-
modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn
Halvor Tjønn

Tid for realitetsorientering

Valet av Donald Trump til president er ikkje noka tilfeldig ulukke, men ei fylgje av dårleg politisk handverk gjennom lang tid.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt
Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Stemninga på valmøtet i Salem var ikkje sint, men fandenivaldsk og sjølvsikker.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Samfunn

Hjarte for huset

NEW YORK: Valnatta i New York kjendest som eit antiklimaks etter ei veke på reise i det som alt høyrdest ut som Trumps Amerika.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis