Ikke okkupert
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza
Dag og Tids folkerettsekspert Cecilie Hellestveit skrev 13. oktober at «Gaza framleis har status av okkupert territorium etter folkeretten, sjølv om israelske styrkar dei siste åre berre har stått rundt Gaza». 24. november gjentok hun påstanden om okkupasjon – uten begrunnelse. Ut fra Haag-konvensjonen er Hellestveits påstand feil.
Haag-konvensjonen fra 1907 art. 42 sier: «En okkupasjon strekker seg bare til et territorium der en myndighet er etablert og kan utøves.» Da Israel trakk seg ut i 2005, hadde Israel ikke lenger noen myndighet der som kunne utøves. Derfor holder ikke påstanden til Hellestveit.
Art. 43 er også relevant: «Den legitime maktens myndighet er i realiteten overført til okkupanten.» Vi må da undersøke hvem som var den «legitime makten». Det folkerettsdokument som da er aktuelt, er Palestinamandatet vedtatt av Folkeforbundet i 1922 som bygde på San Remo 1920. Vestgrensen gikk fra Eilat i sør til vest for Rafah, dvs. Gaza var innenfor.
Egypt okkuperte Gaza i 1948 i strid med folkeretten. Da Israel tok kontroll i 1967, tok man ikke kontroll over en annen stats legitime territorium; men et område jødene var lovet i 1920 og 1922. Derfor er ordet okkupasjon galt i henhold til art. 43.
Da Israel og Egypt inngikk fredsavtale i 1979, var de to landene enige om at riksgrensen skulle gå der den hadde gått ifølge mandatet. Det er derfor Israel som formelt hadde «legitim makt» over området også etter 1979, og fremdeles har det. Det er derfor ingen okkupasjon i folkerettslig forstand.
Hellestveit begrunnet «okkupasjon» med at «Gaza er framleis ein del av det partane skal forhandle om i ei mogeleg løysing som inkluderer Vestbreidda, Jerusalem og Gaza». At hun kom med dette argumentet én uke etter 7. oktober, er merkelig. Hamas viste tydelig at de ikke vil forhandle om land.
Charteret deres er tydelig: «Opprettelsen av Israel er ugyldig» (art. 18), «Den israelske enheten er leketøyet til det sionistiske prosjektet» (art. 14), målet er «komplett frigjøring av Palestina fra elva til havet» (art. 20, jf. art. 2). «Frigjøring» innebærer to ting: Få vekk staten Israel, og drepe eller fordrive jødene, det skjønner vi av hvordan Hamas har opptrådt. Hamas anerkjenner ikke Israel, og er uaktuell som forhandlingspartner.
PLO vil heller ikke forhandle om å dele områdene. PLO vil ha én palestinsk stat ‘fra elva til havet’. Se PLOs faseplan fra 1974.
Netanyahu gjorde det klart tidlig i desember at etter krigen vil Israel samarbeide med palestinere som ønsker å leve i fred med Israel, og at disse på sikt overtar den sivile administrasjonen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza
Dag og Tids folkerettsekspert Cecilie Hellestveit skrev 13. oktober at «Gaza framleis har status av okkupert territorium etter folkeretten, sjølv om israelske styrkar dei siste åre berre har stått rundt Gaza». 24. november gjentok hun påstanden om okkupasjon – uten begrunnelse. Ut fra Haag-konvensjonen er Hellestveits påstand feil.
Haag-konvensjonen fra 1907 art. 42 sier: «En okkupasjon strekker seg bare til et territorium der en myndighet er etablert og kan utøves.» Da Israel trakk seg ut i 2005, hadde Israel ikke lenger noen myndighet der som kunne utøves. Derfor holder ikke påstanden til Hellestveit.
Art. 43 er også relevant: «Den legitime maktens myndighet er i realiteten overført til okkupanten.» Vi må da undersøke hvem som var den «legitime makten». Det folkerettsdokument som da er aktuelt, er Palestinamandatet vedtatt av Folkeforbundet i 1922 som bygde på San Remo 1920. Vestgrensen gikk fra Eilat i sør til vest for Rafah, dvs. Gaza var innenfor.
Egypt okkuperte Gaza i 1948 i strid med folkeretten. Da Israel tok kontroll i 1967, tok man ikke kontroll over en annen stats legitime territorium; men et område jødene var lovet i 1920 og 1922. Derfor er ordet okkupasjon galt i henhold til art. 43.
Da Israel og Egypt inngikk fredsavtale i 1979, var de to landene enige om at riksgrensen skulle gå der den hadde gått ifølge mandatet. Det er derfor Israel som formelt hadde «legitim makt» over området også etter 1979, og fremdeles har det. Det er derfor ingen okkupasjon i folkerettslig forstand.
Hellestveit begrunnet «okkupasjon» med at «Gaza er framleis ein del av det partane skal forhandle om i ei mogeleg løysing som inkluderer Vestbreidda, Jerusalem og Gaza». At hun kom med dette argumentet én uke etter 7. oktober, er merkelig. Hamas viste tydelig at de ikke vil forhandle om land.
Charteret deres er tydelig: «Opprettelsen av Israel er ugyldig» (art. 18), «Den israelske enheten er leketøyet til det sionistiske prosjektet» (art. 14), målet er «komplett frigjøring av Palestina fra elva til havet» (art. 20, jf. art. 2). «Frigjøring» innebærer to ting: Få vekk staten Israel, og drepe eller fordrive jødene, det skjønner vi av hvordan Hamas har opptrådt. Hamas anerkjenner ikke Israel, og er uaktuell som forhandlingspartner.
PLO vil heller ikke forhandle om å dele områdene. PLO vil ha én palestinsk stat ‘fra elva til havet’. Se PLOs faseplan fra 1974.
Netanyahu gjorde det klart tidlig i desember at etter krigen vil Israel samarbeide med palestinere som ønsker å leve i fred med Israel, og at disse på sikt overtar den sivile administrasjonen.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.