JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Idéhistorie er viktig. Får vi begge sider?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2538
20231027
2538
20231027

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Israel og Hamas

Intervjuet med professor Bar-Tal 20. oktober brakte et viktig tema til overflaten: hvordan israelernes syn på palestinerne har forandret seg fra 1948 til nå. Han ble presentert som liberaler – og fikk tydelig frem hva det betyr. Balansert var det ikke.

Han snakket om «den voldelige fordrivinga av palestinarar» i 1948, men sa ikke at arabiske ledere oppfordret den arabiske sivilbefolkningen om å flytte unna de kommende krigshandlingene, med løfte om at de snart skulle få komme tilbake – et løfte de ikke kunne holde fordi de tapte krigen. For øvrig er det historisk feil å bruke betegnelsen palestinere om denne gruppen i 1948, da ordet først ble tatt i bruk i 1964, da PLO ble opprettet.

Han sa at PLO på 1990-tallet anerkjente staten Israel, men nevnte ikke at dette var et dobbeltspill fra Arafat; han undertegnet Oslo-avtalen for å få ro til å bygge opp egen militær kapasitet. Som vi vet, startet PLO den andre intifadaen noen få år etter.

Han likestilte Israel og palestinerne med at ingen av dem har «plass til den andre» i sin fortelling, noe som ikke er riktig. Israels suverenitetserklæring fra 1948 garanterer sivile og religiøse rettigheter til alle grupper, mens både Fatah og Hamas har som mål å fjerne Israel fra kartet.

Han snakker om Israels «okkupasjon av palestinsk jord». Det har aldri vært en palestinsk stat der, derfor er det feil å snakke om «palestinsk jord». Hvis han mente Vestbredden, er det feil å bruke ordet okkupert, i og med at PLO har akseptert en administrativ deling (A-, B- og C-området).

Han håpet på en fredsløsning med palestinerne, men nevnte ikke at araberne/palestinerne har sagt nei til en arabisk/palestinsk stat på Vestbredden elleve ganger; 1937, 1939, 1947, perioden 1948–67, 1967, 1979, 2000, 2008, 2014, 2018 og 2020.

Han trakk frem at «svært få i Israel bryr seg om sivile offer på palestinsk side», men nevnte ikke at Hamas er villig til å ofre sivile palestinere ved at de brukes som menneskelige skjold. For eksempel: utskytningsramper på toppen av boligblokker og våpenlagre i moskeer.

Jeg tror påstanden hans om at svært få i Israel bryr seg om sivile offer, er feil. Israel har bedt palestinerne dra sørover for å komme unna krigshandlingene. Men det prøver Hamas å hindre; de blokkerte hovedveien sørover og smelte av en bombe som drepte 70 personer.

Det er fint å kunne lese hvordan en mann på venstresiden i Israel oppfatter historien. Spørsmålet er om Dag og Tid også vil intervjue noen på høyresiden.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Israel og Hamas

Intervjuet med professor Bar-Tal 20. oktober brakte et viktig tema til overflaten: hvordan israelernes syn på palestinerne har forandret seg fra 1948 til nå. Han ble presentert som liberaler – og fikk tydelig frem hva det betyr. Balansert var det ikke.

Han snakket om «den voldelige fordrivinga av palestinarar» i 1948, men sa ikke at arabiske ledere oppfordret den arabiske sivilbefolkningen om å flytte unna de kommende krigshandlingene, med løfte om at de snart skulle få komme tilbake – et løfte de ikke kunne holde fordi de tapte krigen. For øvrig er det historisk feil å bruke betegnelsen palestinere om denne gruppen i 1948, da ordet først ble tatt i bruk i 1964, da PLO ble opprettet.

Han sa at PLO på 1990-tallet anerkjente staten Israel, men nevnte ikke at dette var et dobbeltspill fra Arafat; han undertegnet Oslo-avtalen for å få ro til å bygge opp egen militær kapasitet. Som vi vet, startet PLO den andre intifadaen noen få år etter.

Han likestilte Israel og palestinerne med at ingen av dem har «plass til den andre» i sin fortelling, noe som ikke er riktig. Israels suverenitetserklæring fra 1948 garanterer sivile og religiøse rettigheter til alle grupper, mens både Fatah og Hamas har som mål å fjerne Israel fra kartet.

Han snakker om Israels «okkupasjon av palestinsk jord». Det har aldri vært en palestinsk stat der, derfor er det feil å snakke om «palestinsk jord». Hvis han mente Vestbredden, er det feil å bruke ordet okkupert, i og med at PLO har akseptert en administrativ deling (A-, B- og C-området).

Han håpet på en fredsløsning med palestinerne, men nevnte ikke at araberne/palestinerne har sagt nei til en arabisk/palestinsk stat på Vestbredden elleve ganger; 1937, 1939, 1947, perioden 1948–67, 1967, 1979, 2000, 2008, 2014, 2018 og 2020.

Han trakk frem at «svært få i Israel bryr seg om sivile offer på palestinsk side», men nevnte ikke at Hamas er villig til å ofre sivile palestinere ved at de brukes som menneskelige skjold. For eksempel: utskytningsramper på toppen av boligblokker og våpenlagre i moskeer.

Jeg tror påstanden hans om at svært få i Israel bryr seg om sivile offer, er feil. Israel har bedt palestinerne dra sørover for å komme unna krigshandlingene. Men det prøver Hamas å hindre; de blokkerte hovedveien sørover og smelte av en bombe som drepte 70 personer.

Det er fint å kunne lese hvordan en mann på venstresiden i Israel oppfatter historien. Spørsmålet er om Dag og Tid også vil intervjue noen på høyresiden.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis